Hopp til innhold
Votert

Partier

Hvor ofte partigruppene delte seg, hvor ofte to partier stemte likt, og hvem som fikk forslagene sine vedtatt i sesjonen 2025–2026.

Partigruppene

RRødt Rødt 9 11 1,3 % 0,52
SVSosialistisk Venstreparti Sosialistisk Venstreparti 9 17 1,4 % 0,52
ApArbeiderpartiet Arbeiderpartiet 53 73 3,1 % 0,93
SpSenterpartiet Senterpartiet 9 15 0,7 % 0,56
MDGMiljøpartiet De Grønne Miljøpartiet De Grønne 8 11 2,2 % 0,54
KrFKristelig Folkeparti Kristelig Folkeparti 7 10 1,7 % 0,35
VVenstre Venstre 3 5 1,7 % 0,02
HHøyre Høyre 24 39 4,4 % 0,85
FrPFremskrittspartiet Fremskrittspartiet 47 55 5,2 % 0,91

Splittrate er andelen voteringer der gruppa hadde stemmer på begge sider. «Samhold ved splitt» er Rice-indeksen for nettopp de voteringene: nær 1 er så vidt delt, 0 er delt på midten. De to sier forskjellige ting — én representant som stemmer mot flytter indeksen langt mer i en liten gruppe enn i en stor. Derfor står raten først. Mandater er plassene partiet vant ved valget, 169 i alt; et tall under viser at gruppa hadde et annet antall ved siste votering, fordi en representant meldte seg ut eller inn. «Personer» er alle som står oppført for partiet i en stemmeliste i sesjonen 2025–2026. Det er som regel flere enn antall mandater, fordi vararepresentanter møter i stedet for faste representanter. Uavhengige er ikke en partigruppe: raden viser hvor mange som stemte uten parti, og har ingen partitall.

Når Stortinget var delt – hvor ofte stemte partiene likt?

Hver rute er andelen av de felles voteringene med registrerte stemmer der de to partiene havnet på samme side i sesjonen 2025–2026. Stemmene registreres som regel bare når salen er delt. Enstemmige vedtak avgjøres som regel uten stemmeknappen, og er ikke med her, så også partier som samarbeider tett, ligger under 100. 12 % av alle 1 971 voteringene i sesjonen 2025–2026, med hver alternativ votering talt én gang, var enstemmige.

Trykk på en rute for å se de to partiene side om side – for eksempel R og SV, som oftest stemte likt, eller FrP og MDG, som oftest stemte ulikt.

Andel felles voteringer med registrerte stemmer der partiene stemte likt i sesjonen 2025–2026, i prosent. Hver rute lenker til de to partiene side om side.
R SV Ap Sp MDG KrF V H FrP
RRødt 85 59 59 72 48 51 39 35
SVSosialistisk Venstreparti 85 61 58 75 48 57 41 33
ApArbeiderpartiet 59 61 69 60 56 55 71 54
SpSenterpartiet 59 58 69 53 61 48 58 59
MDGMiljøpartiet De Grønne 72 75 60 53 49 64 46 32
KrFKristelig Folkeparti 48 48 56 61 49 57 66 59
VVenstre 51 57 55 48 64 57 63 48
HHøyre 39 41 71 58 46 66 63 64
FrPFremskrittspartiet 35 33 54 59 32 59 48 64

Pek på en rute, eller gå til den med tastaturet, for å lese tallene bak.

Stemte oftest uliktStemte oftest liktGrått i midten: omtrent halvparten av gangene

Tall i prosent. En rute som hviler på færre enn 50 felles voteringer, er bleket, og teksten til den sier «Få felles voteringer – tolk med varsomhet»: der flytter én votering andelen med mer enn 2 prosentpoeng. Ingen ruter i sesjonen 2025–2026 er så tynne. Partiene står i samme rekkefølge fra venstre til høyre uansett hvordan tabellen over er sortert.

Hvem som er med i matrisen, og hva som telles
  • Et parti har et standpunkt i en votering når flertallet av stemmene det avga, falt på samme side. Én stemme er nok, så også et parti med én representant i salen har et standpunkt. Standpunkter som hviler på én stemme: V 116. Deler en gruppe seg helt likt, har den ikke standpunkt i den voteringen. Det skjedde 35 ganger i sesjonen 2025–2026.
  • Uavhengige representanter er ikke et parti og står ikke i matrisen.
  • Alternative voteringer telles én gang. Når salen velger mellom to tekster, registrerer Stortinget to speilvendte voteringer, og den ene er holdt utenfor: 51 i sesjonen 2025–2026. Det samme gjelder 2 voteringer der ingen avga stemme.
  • Frie voteringer, der partiene ga representantene fri, er ikke med: 8 i sesjonen 2025–2026.
  • Da står 1 735 voteringer med registrerte stemmer igjen: det flest felles voteringer et par kan ha. Ikke alle partiene hadde standpunkt i alle: SV i 1 734, Sp i 1 734, KrF i 1 727, V i 1 710. Et lite parti har ikke standpunkt når de få representantene er borte, og fravær avtales mellom gruppene. Tallet sier hvor mye partiets ruter bygger på, ikke hvor flittig partiet er.

Slik er tallene regnet ut.

Hvem stemmer Ap med?

Andelen av de felles voteringene med registrerte stemmer i sesjonen 2025–2026 der Arbeiderpartiet og hvert av de andre partiene stemte likt. Trykk på et parti for å se de to side om side.

  1. HHøyre 71 %
  2. SpSenterpartiet 69 %
  3. SVSosialistisk Venstreparti 61 %
  4. MDGMiljøpartiet De Grønne 60 %
  5. RRødt 59 %
  6. KrFKristelig Folkeparti 56 %
  7. VVenstre 55 %
  8. FrPFremskrittspartiet 54 %

Streken midt i hver søyle er 50 %.

Bare par med minst 50 felles voteringer i sesjonen 2025–2026.

Gjennomslag

To tall som ofte blandes sammen: hvor mange av partiets forslag som ble vedtatt, og hvor ofte partiet endte på vinnersiden. Ingen av dem måler innflytelse alene.

Forslag som ble vedtatt

Forslag partiet fremmet, alene eller sammen med andre, i sesjonen 2025–2026, og hvor mange Stortinget vedtok, også i voteringer uten registrerte stemmer. Rangert etter antallet vedtatte forslag, ikke andelen: opposisjonspartier fremmer ofte forslag de vet vil falle, for å vise hvor de står, og en andel ville straffet dem for det. Antallet favoriserer på sin side store partier, som fremmer flere.

  1. 1.SpSenterpartiet89 vedtatt av 423 fremmet · 21,0 %
  2. 2.ApArbeiderpartiet71 vedtatt av 95 fremmet · 74,7 %
  3. 3.HHøyre65 vedtatt av 383 fremmet · 17,0 %
  4. 4.FrPFremskrittspartiet61 vedtatt av 712 fremmet · 8,6 %
  5. 5.RRødt55 vedtatt av 644 fremmet · 8,5 %
  6. 6.SVSosialistisk Venstreparti52 vedtatt av 645 fremmet · 8,1 %
  7. 7.MDGMiljøpartiet De Grønne46 vedtatt av 602 fremmet · 7,6 %
  8. 8.KrFKristelig Folkeparti33 vedtatt av 350 fremmet · 9,4 %
  9. 9.VVenstre19 vedtatt av 391 fremmet · 4,9 %

2 156 forslag har en forslagsstiller i sesjonen 2025–2026, og 2 156 av dem kan knyttes til partier. Stortinget fører forslagsstillerne to steder, i en liste over partier og i forslagets betegnelse. Nevner de ulike partier, telles forslaget for partiene i betegnelsen når flertallet av hvert partis avgitte stemmer var for det. Resten er fremmet av enkeltrepresentanter eller en komité, eller av partier kildene oppgir ulikt uten at stemmene avgjør det, og står ikke i noe partis tall. Slik leses forslagsstillerne.

Hva et lavt tall ikke betyr. Regjeringspartier fremmer sjelden egne forslag i salen, fordi politikken deres allerede ligger i komiteenes innstillinger. Et lavt tall betyr først og fremst at partiet ofte utfordret flertallet, ikke at det var uten innflytelse: mye avgjøres i forhandlinger før saken kommer til votering.

På vinnersiden

Andelen av de telte voteringene med registrerte stemmer der partiets standpunkt vant. Det er ikke et mål på gjennomslag: et flertall vinner per definisjon, så en regjering med eget flertall ender på vinnersiden i nesten hver votering, og en mindretallsregjering langt sjeldnere. Les tallet sammen med hvem som satt i regjering.

  • Støre (Ap) · 1. oktober 2025 – nå · mindretall, 53 av 169 mandater
Parti2025–2026Støre (Ap)
RRødt 58,4 % 1 013 av 1 735 voteringer 58,4 % opposisjon
SVSosialistisk Venstreparti 60,2 % 1 043 av 1 734 voteringer 60,2 % opposisjon
ApArbeiderpartiet 90,3 % 1 566 av 1 735 voteringer 90,3 % regjering
SpSenterpartiet 75,3 % 1 305 av 1 734 voteringer 75,3 % opposisjon
MDGMiljøpartiet De Grønne 60,5 % 1 050 av 1 735 voteringer 60,5 % opposisjon
KrFKristelig Folkeparti 64,1 % 1 107 av 1 727 voteringer 64,1 % opposisjon
VVenstre 58,1 % 994 av 1 710 voteringer 58,1 % opposisjon
HHøyre 76,8 % 1 333 av 1 735 voteringer 76,8 % opposisjon
FrPFremskrittspartiet 64,2 % 1 114 av 1 735 voteringer 64,2 % opposisjon