Hopp til innhold
Votert

Partier

Hvor ofte partigruppene delte seg, hvor ofte to partier stemte likt, og hvem som fikk forslagene sine vedtatt i sesjonen 2026–2027.

Saker

Partigruppene

RRødt Rødt 9 10 0,0 % —
SVSosialistisk Venstreparti Sosialistisk Venstreparti 9 10 0,0 % —
ApArbeiderpartiet Arbeiderpartiet 53 58 1,4 % 0,94
SpSenterpartiet Senterpartiet 9 10 0,0 % —
MDGMiljøpartiet De Grønne Miljøpartiet De Grønne 8 9 4,2 % 0,60
KrFKristelig Folkeparti Kristelig Folkeparti 7 7 0,0 % —
VVenstre Venstre 3 4 1,5 % 0,00
HHøyre Høyre 24 27 1,4 % 0,86
FrPFremskrittspartiet Fremskrittspartiet 47 50 6,9 % 0,95

Splittrate er andelen voteringer der gruppa hadde stemmer på begge sider. «Samhold ved splitt» er Rice-indeksen for nettopp de voteringene: nær 1 er så vidt delt, 0 er delt på midten. De to sier forskjellige ting — én representant som stemmer mot flytter indeksen langt mer i en liten gruppe enn i en stor. Derfor står raten først. Mandater er plassene partiet vant ved valget, 169 i alt; et tall under viser at gruppa hadde et annet antall ved siste votering, fordi en representant meldte seg ut eller inn. «Personer» er alle som står oppført for partiet i en stemmeliste i sesjonen 2026–2027. Det er som regel flere enn antall mandater, fordi vararepresentanter møter i stedet for faste representanter. Uavhengige er ikke en partigruppe: raden viser hvor mange som stemte uten parti, og har ingen partitall.

Når Stortinget var delt – hvor ofte stemte partiene likt?

Hver rute er andelen av de felles voteringene med registrerte stemmer der de to partiene havnet på samme side i sesjonen 2026–2027. Stemmene registreres som regel bare når salen er delt. Enstemmige vedtak avgjøres som regel uten stemmeknappen, og er ikke med her, så også partier som samarbeider tett, ligger under 100. 13 % av alle 80 voteringene i sesjonen 2026–2027, med hver alternativ votering talt én gang, var enstemmige.

Trykk på en rute for å se de to partiene side om side – for eksempel R og SV, som oftest stemte likt, eller H og R, som oftest stemte ulikt.

Andel felles voteringer med registrerte stemmer der partiene stemte likt i sesjonen 2026–2027, i prosent. Hver rute lenker til de to partiene side om side.
R SV Ap Sp MDG KrF V H FrP
RRødt 81 40 57 72 54 41 28 36
SVSosialistisk Venstreparti 81 51 51 75 46 49 36 31
ApArbeiderpartiet 40 51 67 57 61 76 76 57
SpSenterpartiet 57 51 67 46 69 54 60 68
MDGMiljøpartiet De Grønne 72 75 57 46 60 65 50 36
KrFKristelig Folkeparti 54 46 61 69 60 54 63 63
VVenstre 41 49 76 54 65 54 80 61
HHøyre 28 36 76 60 50 63 80 69
FrPFremskrittspartiet 36 31 57 68 36 63 61 69

Pek på en rute, eller gå til den med tastaturet, for å lese tallene bak.

Stemte oftest uliktStemte oftest liktGrått i midten: omtrent halvparten av gangene

Tall i prosent. En rute som hviler på færre enn 50 felles voteringer, er bleket, og teksten til den sier «Få felles voteringer – tolk med varsomhet»: der flytter én votering andelen med mer enn 2 prosentpoeng. Ingen ruter i sesjonen 2026–2027 er så tynne. Partiene står i samme rekkefølge fra venstre til høyre uansett hvordan tabellen over er sortert.

Hvem som er med i matrisen, og hva som telles
  • Et parti har et standpunkt i en votering når flertallet av stemmene det avga, falt på samme side. Én stemme er nok, så også et parti med én representant i salen har et standpunkt. Standpunkter som hviler på én stemme: V 3. Deler en gruppe seg helt likt, har den ikke standpunkt i den voteringen. Det skjedde 1 ganger i sesjonen 2026–2027.
  • Uavhengige representanter er ikke et parti og står ikke i matrisen.
  • Alternative voteringer telles én gang. Når salen velger mellom to tekster, registrerer Stortinget to speilvendte voteringer, og den ene er holdt utenfor: 2 i sesjonen 2026–2027.
  • Frie voteringer, der partiene ga representantene fri, er ikke med: 0 i sesjonen 2026–2027.
  • Da står 72 voteringer med registrerte stemmer igjen: det flest felles voteringer et par kan ha. Ikke alle partiene hadde standpunkt i alle: V i 71. Et lite parti har ikke standpunkt når de få representantene er borte, og fravær avtales mellom gruppene. Tallet sier hvor mye partiets ruter bygger på, ikke hvor flittig partiet er.

Slik er tallene regnet ut.

Hvem stemmer Ap med?

Andelen av de felles voteringene med registrerte stemmer i sesjonen 2026–2027 der Arbeiderpartiet og hvert av de andre partiene stemte likt. Trykk på et parti for å se de to side om side.

  1. HHøyre 76 %
  2. VVenstre 76 %
  3. SpSenterpartiet 67 %
  4. KrFKristelig Folkeparti 61 %
  5. MDGMiljøpartiet De Grønne 57 %
  6. FrPFremskrittspartiet 57 %
  7. SVSosialistisk Venstreparti 51 %
  8. RRødt 40 %

Streken midt i hver søyle er 50 %.

Bare par med minst 50 felles voteringer i sesjonen 2026–2027.

Gjennomslag

To tall som ofte blandes sammen: hvor mange av partiets forslag som ble vedtatt, og hvor ofte partiet endte på vinnersiden. Ingen av dem måler innflytelse alene.

Forslag som ble vedtatt

Forslag partiet fremmet, alene eller sammen med andre, i sesjonen 2026–2027, og hvor mange Stortinget vedtok, også i voteringer uten registrerte stemmer. Rangert etter antallet vedtatte forslag, ikke andelen: opposisjonspartier fremmer ofte forslag de vet vil falle, for å vise hvor de står, og en andel ville straffet dem for det. Antallet favoriserer på sin side store partier, som fremmer flere.

  1. 1.HHøyre7 vedtatt av 12 fremmet · 58,3 %
  2. 2.SpSenterpartiet5 vedtatt av 14 fremmet · 35,7 %
  3. 2.MDGMiljøpartiet De Grønne5 vedtatt av 13 fremmet · 38,5 %
  4. 4.KrFKristelig Folkeparti4 vedtatt av 14 fremmet · 28,6 %
  5. 4.FrPFremskrittspartiet4 vedtatt av 19 fremmet · 21,1 %
  6. 6.ApArbeiderpartiet3 vedtatt av 3 fremmet · 100,0 %
  7. 7.VVenstre1 vedtatt av 2 fremmet · 50,0 %
  8. 8.RRødt0 vedtatt av 8 fremmet · 0,0 %
  9. 8.SVSosialistisk Venstreparti0 vedtatt av 10 fremmet · 0,0 %

71 forslag har en forslagsstiller i sesjonen 2026–2027, og 70 av dem kan knyttes til partier. Stortinget fører forslagsstillerne to steder, i en liste over partier og i forslagets betegnelse. Nevner de ulike partier, telles forslaget for partiene i betegnelsen når flertallet av hvert partis avgitte stemmer var for det. Resten er fremmet av enkeltrepresentanter eller en komité, eller av partier kildene oppgir ulikt uten at stemmene avgjør det, og står ikke i noe partis tall. Slik leses forslagsstillerne.

Hva et lavt tall ikke betyr. Regjeringspartier fremmer sjelden egne forslag i salen, fordi politikken deres allerede ligger i komiteenes innstillinger. Et lavt tall betyr først og fremst at partiet ofte utfordret flertallet, ikke at det var uten innflytelse: mye avgjøres i forhandlinger før saken kommer til votering.

På vinnersiden

Andelen av de telte voteringene med registrerte stemmer der partiets standpunkt vant. Det er ikke et mål på gjennomslag: et flertall vinner per definisjon, så en regjering med eget flertall ender på vinnersiden i nesten hver votering, og en mindretallsregjering langt sjeldnere. Les tallet sammen med hvem som satt i regjering.

  • Støre (Ap) · 1. oktober 2025 – nå · mindretall, 53 av 169 mandater
Parti2026–2027Støre (Ap)
RRødt 43,1 % 31 av 72 voteringer opposisjon
SVSosialistisk Venstreparti 48,6 % 35 av 72 voteringer opposisjon
ApArbeiderpartiet 88,9 % 64 av 72 voteringer regjering
SpSenterpartiet 77,8 % 56 av 72 voteringer opposisjon
MDGMiljøpartiet De Grønne 62,5 % 45 av 72 voteringer opposisjon
KrFKristelig Folkeparti 72,2 % 52 av 72 voteringer opposisjon
VVenstre 76,1 % 54 av 71 voteringer opposisjon
HHøyre 81,9 % 59 av 72 voteringer opposisjon
FrPFremskrittspartiet 68,1 % 49 av 72 voteringer opposisjon

Der en regjering satt lenger enn 2026–2027, står bare rollen: tallet for hele regjeringstiden ville ikke vært dette tidsrommets.