Om Votert

Kort fortalt

• Tallene bygger på voteringer med registrerte stemmer. Det er voteringene der Stortinget registrerte hvordan hver representant stemte, som regel med det elektroniske voteringsanlegget. Om ordet. I arkivet gjelder det 19 613 av 25 710 voteringer. Enstemmige vedtak avgjøres som regel uten stemmeknappen, og da registreres ingen stemmer, så prosentene handler om voteringene der salen var delt. Mer om det
• «Stemte likt» er ikke det samme som «enige». To partier stemte likt når de havnet på samme side i en votering, og det sier ikke hvor enige de er i politikken. Slik leser du tallet
• Et partis standpunkt er flertallet av partiets egne stemmer. Står partiets stemmer likt, har partiet ikke noe standpunkt i den voteringen.
• Frammøte er ikke en karakter. Ved kortvarig fravær bytter partigruppene ut representanter seg imellom, slik at styrkeforholdet består (stortinget.no om utbytting). Votert viser derfor ingen frammøteprosent for den enkelte, bare hvor mange voteringer hver deltok i.
• Personer er ikke mandater. Stortinget har 169 mandater, men vararepresentanter møter jevnlig, så flere personer står oppført i stemmelistene i løpet av en sesjon: 236 i sesjonen 2025–2026.

Hvor dataene kommer fra

Alt hentes fra Stortingets åpne data: sesjonens saker, voteringene i hver sak og stemmelisten bak hver votering. Stortinget publiserer hvordan den enkelte representanten stemte, og det er det Votert lagrer. Stemmene tolkes ikke, og ingen språkmodell leser dem.

Dataene er lisensiert under NLOD 2.0 — Norsk lisens for offentlige data. Votert er ikke tilknyttet Stortinget. Tallene er utledet fra Stortingets offisielle voteringsdata.

Stortingets åpne data har voteringer med registrerte stemmer fra og med 5. oktober 2011. Kilden har saker fra lenge før det, men ingen voteringer. Votert publiserer sesjonene fra og med 2011–2012 til og med 2025–2026. Den datoen faller midt i valgperioden 2009–2013, så den perioden er bare delvis med, og tallene for den gjelder bare sesjonene Votert har.

Hvilke voteringer tallene bygger på

Stortinget skriver selv at det i salen er «et elektronisk voteringsanlegg som benyttes i de fleste voteringene», og om enstemmige vedtak: «Ved enstemmige vedtak vil ikke voteringsresultatet for den enkelte representant være synlig i voteringsoversikten» (stortinget.no om voteringer). Hvilke voteringer som får stemmene registrert, er altså Stortingets egen praksis. Votert tar dem slik kilden har dem.

Om ordet. Votert skriver «votering med registrerte stemmer» om hver votering der Stortingets åpne data har hver representants stemme (i dataene: personlig_votering). De fleste av dem er holdt med det elektroniske voteringsanlegget. Kilden sier ikke hvordan en votering ble holdt, bare om stemmene ble registrert, så Votert skiller ikke mellom måtene. Feltene i de publiserte filene heter fortsatt for eksempel telte_navneopprop og uten_navneopprop, men gjelder de samme voteringene.

Av de 25 710 voteringene i arkivet er stemmene registrert i 19 613. De 6 097 andre fordeler seg slik:

• 4 569 er ført som enstemmige av Stortinget.
• 75 har bare antallet på den tapende siden i resultatteksten, som «Vedtatt mot … stemmer».
• 11 er talt opp for hånd: stemmetallene finnes, men ikke hvem som stemte hva (listet under).
• 1 er den andre halvdelen av en alternativ votering, og telles én gang (se reglene).
• 1 441 er komiteens tilråding om at et dokument «vedlegges protokollen», en kvittering som holdes utenfor alle tall (se regelen).

Derfor svarer prosentene på et smalere spørsmål enn det kan se ut som: når Stortinget var delt, hvem stemte likt? De enstemmige vedtakene er ikke med. Heller ikke to partier i samme regjering stemmer likt hver gang. Lavest av dem var Venstre og Fremskrittspartiet i regjeringen Solberg (2018–2019), som stemte likt i 96,8 % av 1 180 felles voteringer.

Enstemmighet er det eneste tallet som regnes over alle voteringer, også dem uten registrerte stemmer, fordi det er der de enstemmige vedtakene står. Stortinget fører selv om en votering var enstemmig, og Votert teller i tillegg voteringene med registrerte stemmer der alle avgitte stemmer falt på samme side. En votering med registrerte stemmer der ingen var til stede, er ikke enstemmig: ingen deltok i den. Den teller bare hvis Stortinget selv har ført den som enstemmig. En alternativ votering er én beslutning også her, og telles én gang. Komiteens tilråding om at et dokument «vedlegges protokollen», er ikke med her heller (se regelen).

Tallene

Stemte likt

For to partier: andelen av de felles voteringene der de havnet på samme side. Felles voteringer er de telte voteringene med registrerte stemmer, uten frie voteringer, der begge partiene hadde et standpunkt. For to representanter: andelen av voteringene der begge avga stemme og stemte det samme; der er frie voteringer med, fordi hver representant da stemte for seg.

Splittrate

Andelen av partiets voteringer der gruppa hadde stemmer på begge sider. Det er tallet Votert viser først for hvor samlet et parti stemmer, fordi det kan sammenliknes mellom store og små grupper. Per parti og sesjon går den fra 0,4 % (V, 2020–2021) til 12,5 % (H, 2011–2012), regnet over partier med minst 50 voteringer i sesjonen.

Samhold ved splitt

Hvor dyp splittelsen var når den kom: |for − mot| ÷ (for + mot) for gruppa, regnet bare over voteringene der den delte seg. Jo nærmere 1, jo færre brøt ut; 0 er delt på midten.

Hvorfor Votert ikke viser Rice-indeksenden vanlige samholdsindeksen måler mest gruppestørrelse

Rice-indeksen er den samme brøken regnet over alle voteringer. Den er mest et mål på hvor stor gruppa er: én utbryter koster 4,3 poeng i en gruppe på 47 og 66,7 poeng i en gruppe på 3.

I sesjonen 2025–2026 ordner Rice-indeksen og splittraten 17 av 35 par av partier motsatt vei. Fremskrittspartiet har høyere Rice-indeks enn Venstre (99,5 % mot 98,4 %), men delte seg oftere (5,2 % mot 1,7 % av voteringene).

Over alle voteringer ligger Rice-indeksen mellom 97,0 % (Sp, 2013–2014) og 99,8 % (Sp, 2022–2023) for partiene i arkivet. Den står i datafila som samhold, men vises ikke.

Lojalitet og brudd

Lojalitet er andelen av representantens avgitte stemmer som fulgte partilinja. Et brudd er en avgitt stemme mot linja. Frie voteringer er ikke med, fordi det da ikke finnes noen linje å bryte. En lojalitetsprosent vises bare for den som har minst 25 voteringer å måles mot. Med færre sier prosenten lite: en vararepresentant som møtte et par ganger og stemte med partiet hver gang, ville ellers stått med full lojalitet.

Frammøte

Andelen av de mulige stemmene som ble avgitt, over de telte voteringene med registrerte stemmer. For hele salen lå det per sesjon mellom 51,3 % (2020–2021) og 65,5 % (2013–2014). Fravær er stort sett avtalt, så tallet er et grunnlag å lese andre tall mot, ikke en karakter. Hvorfor

Enstemmighet

Andelen av alle voteringene, også dem uten registrerte stemmer, som var enstemmige, etter reglene over. Hver alternativ votering telles én gang, og komiteens tilrådinger om at et dokument «vedlegges protokollen», er ikke med.

Slik leser du en rute i tabellen

Under Partier står en tabell over hvor ofte hvert par av partier stemte likt. Finn det ene partiet i raden og det andre i kolonnen.

Ta Sosialistisk Venstreparti og Venstre i valgperioden 2025–2029. Velg perioden, og der de to møtes, står det 57. Det betyr at de stemte likt i 981 av 1 709 felles voteringer, eller omtrent tre av fem ganger. De enstemmige voteringene er ikke med, så tallet sier hvor ofte de havnet på samme side når Stortinget var delt.

Om et tall er høyt eller lavt, ser du best mot de andre parene i samme periode. I 2025–2029 ligger de 36 parene med minst 50 felles voteringer mellom 32 (MDG–FrP) og 85 (R–SV). Den midterste halvdelen ligger mellom 48 og 61.

Gjennomslag

Votert viser to tall som ofte blandes sammen, og ingen av dem måler innflytelse alene.

Vedtatte forslag

Forslagene et parti fremmet, alene eller sammen med andre, og hvor mange Stortinget vedtok, også i voteringer uten registrerte stemmer. Et forslag fra flere partier teller for hvert av dem i partiets egen rad. Legges partiene sammen, telles hvert forslag bare én gang. Partiene rangeres etter antallet vedtatte forslag, ikke andelen, fordi et parti med få forslag ellers ville ligget øverst på nesten ingenting. I arkivet har 29 471 forslag en forslagsstiller, og 29 396 av dem kan knyttes til partier. Resten er fremmet av enkeltrepresentanter eller en komité, eller av partier kilden oppgir ulikt uten at stemmene avgjør det (se regelen), og står i dataene med id og grunn.

På vinnersiden

Andelen av de telte voteringene med registrerte stemmer der partiets standpunkt vant. Et flertall vinner per definisjon, så tallet følger mest av hvem som satt i regjering og hvilket flertall regjeringen hadde.

Hva et lavt tall ikke betyr. Regjeringspartier fremmer få egne forslag i salen: regjeringen legger som regel sine saker fram for Stortinget selv, og det som stemmes over, er komiteens innstilling. Under regjeringene i arkivet kom 264 forslag fra regjeringspartiene alene, 28 610 fra partiene utenfor regjeringen alene og 522 fra partier på begge sider sammen, med hvert forslag talt én gang. Få vedtatte forslag betyr først og fremst at partiet ofte utfordret flertallet, ikke at det var uten innflytelse: mye avgjøres i forhandlinger før saken kommer til votering.

Hvem som har flertall, avgjør mye. Under regjeringer med eget flertall ble 7 av 4 803 forslag fra partiene utenfor regjeringen vedtatt (0,1 %); under regjeringer uten eget flertall 673 av 23 805 (2,8 %). Forslag et regjeringsparti sto bak sammen med andre, er ikke med.

Se tallene per parti

Valgene bak tallene

Hvert tall på Votert følger de samme reglene. Her er hver regel, hvorfor den er slik, og hvor mye den gjelder i arkivet, regnet ut fra dataene.

Én votering er én rad

En votering teller én gang, uansett hvor mange forslag den avgjør. Stortinget setter ofte flere forslag som hører sammen under ett, og da er det én avstemning. Én votering i protokollen er én rad i tallene, så hvert tall kan holdes mot protokollen. Unntaket er tellingen av vedtatte forslag, som teller forslag.

Stortinget skriver selv at valget av enhet farger tallene: «Bruker man antall voteringer som telle-enhet, vil selve voteringsordningen påvirke resultatet. Man kan omgå dette ved å velge forslagene som grunnlag for tellingen. Men heller ikke da får man en telle-enhet hvor hver enhet kan vektes likt.» (Stortingets kommentar til voteringsdataene). Votert teller voteringer fordi det er dem protokollen fører.

29 396 forslag fra partiene er avgjort i 14 405 voteringer.

Et partis standpunkt er flertallet av partiets avgitte stemmer

Standpunktet er siden flest av partiets for- og motstemmer falt på. Fravær teller ikke. Én avgitt stemme er nok, fordi representanten i et parti med ett mandat er partiets stemme.

22 031 standpunkter i arkivet hviler på én eneste stemme, flest for MDG (8 796), R (5 150) og PF (4 978). Uten regelen ville MDG, PF, R og V manglet i minst én sesjons tabell over hvor ofte partiene stemte likt.

Likt antall gir ikke noe standpunkt

Står partiets stemmer likt, har partiet ikke noe standpunkt i den voteringen. Da telles voteringen ikke for partiet i hvor ofte partiene stemte likt, i vinnersiden eller i lojalitet og brudd. I splittraten teller den derimot som en splitt, fordi gruppa hadde stemmer på begge sider.

Et partis stemmer sto likt 251 ganger i arkivet, regnet én gang per parti og votering.

En partilinje krever flere stemmer

Lojalitet og brudd måles mot partilinja, og den krever minst 2 avgitte stemmer. Med én stemme er representanten selv linja, og ville fått full lojalitet per definisjon. Splittraten måles ikke mot linja, men krever like mange avgitte stemmer, fordi en gruppe med én stemme ikke kan dele seg.

Uavhengige er ikke et parti

Kildens merke for en representant utenfor alle partigrupper står på stemmen, men to uavhengige som stemte likt, er ingen gruppe med en linje. De får ikke noe standpunkt, ingen splittrate og ingen plass i tabellen over hvor ofte partiene stemte likt. Stemmene teller i frammøtet.

4 representanter har stemt som uavhengige i arkivet, med 2 563 avgitte stemmer.

Alternativ votering telles én gang

Ved alternativ votering velger salen mellom to tekster, og Stortinget skriver at representantene da «må stemme for det ene eller det andre alternativet». Stortingets åpne data fører en slik avstemning som to voteringer, som regel med registrerte stemmer, der den ene er speilbildet av den andre: stemmetallene har byttet plass, og hver stemme er snudd. Det er én beslutning, så Votert teller den én gang i alle tall, også enstemmigheten, og holder den med høyest id utenfor, med mindre bare den har avgitte stemmer. Den er merket i dataene og ikke slettet. Hver natt kontrolleres det at hvert par er et nøyaktig speilbilde; er ett av dem ikke det, publiseres ingenting.

1 298 voteringer er holdt utenfor som speilbilder.

Voteringer der ingen var til stede, holdes utenfor

En votering der stemmelisten er lagret, men ingen stemme er avgitt, er ingen votering noen deltok i. Den holdes utenfor alle tall over registrerte stemmer, også frammøtet, og er merket i dataene.

5 i arkivet: Romertall I (4. april 2017); § 3-2 første ledd nytt annet punktum (7. juni 2017); Stor bokstav B (2. juni 2020); Redegjørelsen (29. januar 2026); Resten av romertall I samt romertall II (5. juni 2026).

Kvitteringen for et dokument holdes utenfor

Stortinget skriver om komiteens kvittering for et dokument:

Når en stortingsmelding eller et representantforslag (fra 1. okt. 2013) er grunnlagsdokument for en innstilling, vil det alltid i komiteens tilråding til slutt foreslås at dokumentet skal «vedlegges protokollen». Det er for å «kvittere ut» dokumentet som ligger til grunn for innstillingen. Denne voteringen kommer i tillegg til eventuelle voteringer over de konkrete forslagene i innstillingen og har således ingen politisk betydning. Voteringen over «vedlegges protokollen» vil normalt være enstemmig, men i likhet med alle andre voteringer vil det også her være mulig å stemme imot.

Stortingets kommentar til voteringsdataene

Votert holder derfor utenfor alle tall, også enstemmigheten, de voteringene der det eneste som ble avgjort, er komiteens tilråding om at et dokument vedlegges protokollen. Det gjelder også voteringene der stemmene ble registrert og noen stemte imot: regelen følger Stortingets beskrivelse av voteringen, ikke stemmetallene. Ble kvitteringen avgjort sammen med et annet forslag, eller er den den ene siden i en alternativ votering, telles voteringen som vanlig, fordi det da ble stemt over noe mer. Et partis eget forslag om å vedlegge et dokument protokollen telles også, fordi det er et forslag om ikke å vedta det. Voteringene er merket i dataene, ikke slettet.

1 441 voteringer uten og 16 med registrerte stemmer er holdt utenfor som kvitteringer. 14 av dem med registrerte stemmer hadde stemmer mot, opptil 29. Hvor mye regelen flyttet tallene, står i loggen over metodeendringer.

Voteringene med registrerte stemmer som er holdt utenfor (16)med stemmetallene

• Votering 12084, 5. mars 2019, Innstillingens tilråding: 87 for, 5 mot
• Votering 12387, 14. mai 2019, Innstillingens tilråding: 96 for, 2 mot
• Votering 16910, 1. juni 2021, tilrådingen: 85 for, 0 mot
• Votering 17966, 20. desember 2021, Innstillingens tilråding: 96 for, 4 mot
• Votering 18226, 1. mars 2022, Innstillingens tilråding: 94 for, 7 mot
• Votering 18380, 22. mars 2022, Romertall II: 85 for, 16 mot
• Votering 19164, 10. juni 2022, Innstillingen tilråding: 84 for, 15 mot
• Votering 22116, 9. januar 2024, Romertall IV: 79 for, 20 mot
• Votering 22404, 21. mars 2024, Innstillngens tilråding: 81 for, 17 mot
• Votering 22570, 30. april 2024, Romertall XIX: 90 for, 9 mot
• Votering 23085, 7. juni 2024, Innstillingens tilråding: 80 for, 16 mot
• Votering 24034, 30. januar 2025, Romertall I: 94 for, 5 mot
• Votering 24163, 20. februar 2025, Innstillingnes tilråding: 97 for, 0 mot
• Votering 25183, 2. juni 2025, Innstillingens tilråding: 87 for, 17 mot
• Votering 26924, 3. mars 2026, Romertall II: 71 for, 29 mot
• Votering 28025, 5. juni 2026, Innstillingens tilråding: 70 for, 29 mot

Frie voteringer holdes utenfor partitallene

Når Stortinget har merket en votering som fri, er medlemmene løst fra partilinja. Merket gjelder hele voteringen og sier ikke hvilket parti som ble løst, så hele voteringen holdes utenfor standpunkt, partilinje, lojalitet, splittrate, vinnerside og hvor ofte partiene stemte likt. Den teller i frammøtet og i hvor ofte to representanter stemte likt.

80 av de telte voteringene med registrerte stemmer er merket fri.

Lovens overskrift telles med

Sluttvoteringen over en lov, «lovens overskrift og loven i sin helhet», telles som enhver annen votering. Stortinget forklarer hvorfor den holdes:

En slik votering er nødvendig fordi det kan være vekslende flertall for de enkelte paragrafene i lovforslaget, og at de som har stemt for enkelte paragrafer i den avsluttende voteringen kan danne flertall mot loven.

Om hvordan de bør telles, skriver Stortinget:

Voteringene over «lovens overskrift og loven i sin helhet» er som oftest enstemmige og bør kanskje utelates fra tellingen.

Stortingets kommentar til voteringsdataene

Votert holder dem ikke utenfor. For tallene over registrerte stemmer er grunnen Stortinget gir, at de som oftest er enstemmige, allerede ivaretatt: en enstemmig sluttvotering avgjøres som regel uten stemmeknappen og kommer aldri inn i et tall over registrerte stemmer. Er stemmene registrert, er det som regel fordi noen stemte imot, og da står partienes syn på loven som helhet der. Å ta dem ut ville kastet voteringer der partiene faktisk stemte ulikt.

I andelen enstemmige telles sluttvoteringene derimot som andre vedtak, og der trekker de enstemmige av dem andelen opp. Hvor mye, og at det ikke er avgjort om de bør ut, står i de kjente åpne punktene i endringsloggen.

385 telte voteringer med registrerte stemmer gjelder lovens overskrift. 1 115 ble avgjort uten registrerte stemmer.

Partiet på voteringsdagen

Hver stemme står under partiet representanten tilhørte da den ble avgitt. Den som bytter parti, har de gamle stemmene under det gamle partiet, og et brudd måles mot gruppa vedkommende satt i den dagen.

4 representanter byttet parti eller meldte seg ut av partigruppa i løpet av en valgperiode i arkivet.

Merknader om feil stemme endrer ikke tellingen

Stortinget fører av og til en merknad om at en stemme ikke var den som var ment. Votert viser merknaden ved stemmen, men endrer aldri tellingen ut fra teksten: stemmen står slik den ble registrert. Det er også slik Stortinget selv fører den: «Individuelle feilvoteringer som blir oppdaget etter møtet, kan ikke rettes opp og blir liggende i voteringsresultatet. Statistikk på individnivå kan dermed inneholde noen unøyaktigheter.» (Stortingets kommentar til voteringsdataene).

Av 5 843 brudd i arkivet ligger 289 på en votering med en slik merknad, og i 73 av dem navngir merknaden den som brøt.

Forslagsstillerne må kunne leses sikkert

Et forslag telles for partiene som fremmet det. Stortinget fører dem to steder: i en egen liste over partier, og i forslagets betegnelse, som sier hvem forslaget er fremmet på vegne av. Sier de to det samme, telles forslaget for de partiene. Nevner de ulike partier, avgjør stemmene: forslaget telles for partiene i betegnelsen hvis flertallet av hvert partis avgitte stemmer var for forslaget, i voteringene det er knyttet til. Ellers telles det ikke for noen, og det gjør heller ikke et forslag avgjort uten registrerte stemmer, der det ikke finnes stemmer å lese. Nevner lista noen som ikke er et parti, som en uavhengig eller en navngitt representant, telles forslaget heller ikke for noen.

78 forslag i arkivet telles for partiene fordi stemmene avgjorde det, og 7 står uten parti fordi de ikke gjorde det. 66 står uten parti fordi lista nevner noen som ikke er et parti, og 2 fordi kilden ikke sier hvem som fremmet dem.

Komiteen står for fagområdet

Der Votert deler voteringene etter fagområde, som i komitéfilteret over voteringer og i tallene komité for komité for et par av partier, er det komiteen som behandlet saken, som avgjør. Det bygger på Stortingets egen beskrivelse:

Sakene som får en innstilling behandles i forskjellige fagkomiteer, for eksempel energi- og miljøkomiteen og helse- og omsorgskomiteen. Voteringsforslag gjeldende innstillinger fra de forskjellige komiteene kan da utledes å gjelde fagområdet til komiteen.

Stortingets emneord brukes ikke til dette. De settes på saken, ikke på det enkelte forslaget, og Stortinget advarer:

Hvis man grupperer inn voteringsforslagene utelukkende basert på datagrunnlaget hentet ut fra data.stortinget.no, kan det føre til at man i statistikken får en mengde voteringsforslag som er knyttet til temaer de ikke hører inn under.

Stortingets kommentar til voteringsdataene

Et par av partier vises per komité først når de to har minst 30 felles voteringer der.

Hvordan vi vet at tallene stemmer

Stortinget publiserer stemmetallene for hver votering og stemmelisten bak den hver for seg. Hver natt regnes stemmetallene ut på nytt fra de lagrede enkeltstemmene og holdes mot tallene Stortinget oppgir: antall for, mot og ikke til stede.

Av de 19 609 voteringene som har både enkeltstemmer og publiserte stemmetall, stemmer 19 595 nøyaktig, og 14 avviker. 4 voteringer med registrerte stemmer har ingen publiserte stemmetall å holdes mot, og kan ikke kontrolleres slik. Publiseringen stopper hvis mer enn 0,5 % av voteringene avviker, fordi feilen da trolig er Voterts egen. Avvik under grensen publiseres, merket på voteringssiden og listet her, fordi de er enkeltstående og ligger i kilden: stemmelisten og stemmetallene Stortinget publiserer ved siden av, sier ikke det samme.

De andre kontrollene som stopper publiseringen:

• Før noe hentes, kjører testene av innhentingen og utregningen. Feiler én, stopper kjøringen.
• Hver sesjon holdes mot forrige vellykkede kjøring. Har en sesjon færre voteringer, færre med registrerte stemmer eller færre stemmer enn sist, eller har antallet stemmer i hele arkivet gått ned, publiseres ingenting før en person har godtatt det: et arkiv som bare vokser, har da mistet noe.
• Hver votering med registrerte stemmer må ha stemmelisten og en dato lagret, hver stemme må være for, mot eller ikke til stede, og hver votering må ligge innenfor sesjonen den står i.
• Hvert par av alternative voteringer må være et nøyaktig speilbilde.
• Lista over regjeringer må henge sammen, uten hull eller overlapp, og bare bruke partikoder som finnes i Stortingets data for tiden den gjelder. Hver valgperiode må ha like mange valgte representanter på lista som stemmelistene har plasser, fordi mandatene og regjeringenes flertall regnes ut derfra.
• Arkivet må være komplett: alle sesjonene må være hentet, og ingen kan mangle stemmene sine.
• Filene kontrolleres mot hverandre før de publiseres, for eksempel at en valgperiode er summen av sesjonene sine, og at tabellen over hvor ofte partiene stemte likt kan telles opp igjen fra standpunktene.

Stopper en kontroll publiseringen, viser nettstedet dataene fra forrige vellykkede kjøring, og «sist sjekket» øverst på siden står stille.

Kryssjekk mot Sikt

Sikt har et eget arkiv over Stortingets voteringer, Voteringsarkivet. Voteringene i Votert er holdt mot Sikts tabell, hentet 23. september 2026, for sesjonene 2011–2012 til og med 2024–2025. De er koblet på Stortingets votering-id, og for hver votering er dato, klokkeslett, sesjon, stemmer for, stemmer mot, ikke til stede, utfall, registrerte stemmer, fri votering, resultattype og alternativ votering sammenlignet.

Av 23 618 voteringer som finnes begge steder, er 23 608 like i alle feltene, og av voteringene med registrerte stemmer 17 796 av 17 806. De 10 som avviker, gjelder stemmer for, stemmer mot og utfall, i 2011–2012. Alle er halvdeler av en alternativ votering der Sikt har tallene og utfallet til den andre halvdelen. I alle gir stemmene i stemmelisten Stortingets tall slik Votert har dem.

19 voteringer finnes hos Votert, men ikke hos Sikt, alle i 2011–2012. Ingen finnes bare hos Sikt. Sikt har ikke 2025–2026 ennå, så den sesjonen er ikke kryssjekket.

Hva kryssjekken ikke viser. Sikt får dataene sine fra Stortinget: «Fra og med 1989/90 mottar NSD data direkte fra Stortinget og supplerer med saksinformasjon og emnekoder.» (Sikt). Like tall viser derfor at Votert har lest Stortingets data riktig, ikke at Stortingets egne tall er riktige. Kryssjekken kjøres for hånd, ikke hver natt, og stopper ikke publiseringen.

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys. Hentet 23. september 2026, fra https://polsys.sikt.no/ (En del av) dataene er hentet fra Sikt sitt Voteringsarkiv. Materialet er stilt til disposisjon av Stortingsarkivet og tilrettelagt av Sikt. Verken Stortingsarkivet eller Sikt er ansvarlige for tolkningene som gjøres. Vilkår for bruk av dataene.

Kjente svakheter

Det dataene ikke kan svare på, står her, regnet ut fra de samme filene.

• 14 voteringer der Stortingets stemmetall og stemmeliste ikke sier det samme (listet over).
• 4 voteringer med registrerte stemmer som ikke har noen publiserte stemmetall å kontrolleres mot.
• 11 voteringer talt opp for hånd, der ingen kan se hvem som stemte hva.
• 5 voteringer med registrerte stemmer uten en eneste avgitt stemme (listet under reglene).
• 22 031 partistandpunkter som hviler på én stemme. Et parti med ett eller to mandater har ikke noe standpunkt når medlemmene er borte, så tallene for det bygger på færre voteringer. Hvor mange, står ved partiet under Partier.
• Valgperioden 2009–2013 er bare delvis med, fordi kilden ikke har voteringer fra før 5. oktober 2011.

Hva Votert ikke sier

• «Stemte likt» er ikke «enige». Stortinget skriver selv: «Man bør likevel være klar over at det ikke kan settes likhetstegn mellom prosentvis sammenfallende voteringer og prosent reell politisk enighet.» Og videre: «Det finnes dermed ingen måleenhet i dette materialet som kan brukes til å måle graden av enighet eller uenighet mellom partiene uten at man i tillegg gjør kvalitative vurderinger.» (Stortingets kommentar til voteringsdataene). Votert gjør ingen slike vurderinger. Tallene sier hvor ofte partiene stemte likt, aldri hvor enige de er.
• Mange forslag fremmes for å markere et standpunkt. Et parti kan fremme et forslag det vet vil falle, for å vise hvor det står. At to partier stemmer sammen for slike forslag, sier at de havnet på samme side, ikke at de er enige om innholdet.
• Én votering kan gjelde flere forslag. Står flere forslag under ett, stemmer partiene over dem samlet, også om de bare er enige i noen av dem. Forslagene er heller ikke like store.
• Et parti stemmer ikke alltid for det det helst vil. Stortinget beskriver hvordan voteringen ofte begynner med forslagene med minst tilslutning: «Når disse forslagene blir nedstemt, vil de partiene som hadde forslagene som primærstandpunkt, få mulighet til å gi subsidiær støtte til andre forslag» (stortinget.no). En stemme for et forslag kan altså være partiets nest beste valg.
• Feiltrykk står. Trykker en representant feil, står stemmen slik den ble registrert. Stortinget fører av og til en merknad om det, og Votert viser merknaden ved stemmen, men retter ikke stemmen (se reglene).
• Regjering eller opposisjon forklarer mye. Partier i regjering sammen stemmer oftere likt, og partier i opposisjon oftere mot regjeringspartiene. Siden for hvert par av partier deler derfor tallene opp per regjering.
• Lojalitet sier ingenting om kvalitet. Et høyt tall kan bety enighet, disiplin eller at gruppa sjelden stemmer over noe kontroversielt. Et lavt tall kan bety selvstendighet, eller en gruppe som er uenig med seg selv.
• Voteringer er ikke like store. En votering over ett punkt i en tilråding teller like mye som en om statsbudsjettet. Votert vekter ikke saker etter viktighet, fordi en slik vekting ville vært Voterts egen redaksjonelle vurdering.
• Fravær er stort sett avtalt. Ved kortvarig fravær bytter partigruppene ut representanter seg imellom, slik at styrkeforholdet mellom partiene består (stortinget.no om utbyttingssystemet). Ellers har representanter permisjon, er på offisielle reiser eller er syke. En representant som blir statsråd, kan ikke møte som representant på Stortinget så lenge vedkommende sitter i regjeringen (Grunnloven § 62), og vararepresentanten møter i stedet. For hele salen ble mellom 51 % og 65 % av de mulige stemmene avgitt per sesjon. Votert viser derfor hvor mange voteringer en representant deltok i, ikke en frammøteprosent.
• Votert er ikke tilknyttet Stortinget. Votert bruker Stortingets åpne data, men er ikke en del av Stortinget.

Hvorfor tallene kan avvike fra andres

Andre som regner på de samme voteringene, kan få andre tall. Som regel er grunnen en av disse:

• Tallene er regnet over voteringer med registrerte stemmer. Den som teller alle voteringer, også de enstemmige, får langt høyere andeler for hvor ofte partiene stemte likt.
• Alternative voteringer telles én gang her. Den som teller begge halvdelene, gir de beslutningene dobbel vekt, og hver som brøt med partiet der, får to brudd.
• Én stemme er nok for et partis standpunkt her. Den som krever flere, mister de minste partiene i mange voteringer.
• Uavhengige er ikke et parti her, og frie voteringer er ikke med i partitallene.
• Voteringer, ikke forslag, er enheten, unntatt i tellingen av vedtatte forslag. Den som teller per forslag, vekter voteringene annerledes. Holder de ord regnet hvor ofte partiene stemte likt per forslag, så der veide en votering over mange forslag tyngre enn her.
• Komiteens tilrådinger om at et dokument «vedlegges protokollen», er holdt utenfor her. De er som regel enstemmige, så den som tar dem med, får en høyere andel enstemmige vedtak.
• Samhold måles som splittrate, ikke som Rice-indeks.
• Mandater er ikke personer. Stortinget har 169 mandater, men 236 personer står oppført i stemmelistene i sesjonen 2025–2026, fordi vararepresentanter møter for dem som er borte.

Feil og rettelser

Tallene her handler om navngitte personer, og da skal det være lett å si fra når noe ser galt ut. Send en e-post til [email protected], og skriv hvilken side det gjelder, hvilken votering eller person, og hva som ser galt ut.

En feil i Voterts tall blir rettet, og rettelsen føres i Voterts logg over metodeendringer, med dato og hvor mye den flyttet tallene.

Gjelder det hvordan en votering er ført i Stortingets egne data, må det rettes hos Stortinget. Votert gjengir kilden og retter ikke i den, så en feil der vil stå her til den er rettet ved kilden.

Etterprøv oss

• Alt Votert viser, er regnet ut fra filene under Åpne data, og nettstedet leser de samme filene selv. Du kan laste dem ned og regne etter.
• Voteringene har samme id som hos Stortinget, så hver votering kan slås opp i Stortingets åpne data.
• Tabellen over hvor ofte partiene stemte likt kan telles opp igjen fra standpunktene, slik det er vist over.
• Kildekoden bak Votert er ikke offentlig. Det er dataene, ikke koden, du kan etterprøve.

Bruk av KI

Koden bak Votert er skrevet med en KI-assistent (Claude). Ingen språkmodell leser eller tolker stemmene: tallene telles opp fra stemmene Stortinget har registrert. Hver natt holdes de lagrede stemmene mot stemmetallene Stortinget selv publiserer, og publiseringen stopper når for mange avviker, eller når en av de andre kontrollene over slår ut. Testene kjører koden på små, oppdiktede eksempler der det riktige svaret er regnet ut for hånd, og de kjøres før hver nattlige oppdatering.

Takk

Takk til Holder de ord, som gjorde Stortingets voteringer tilgjengelige for alle. Votert fortsetter det arbeidet.

Takk også til «Hva stemmer de?», som flere rettelser i metoden kom fra: at en alternativ votering telles én gang, at uavhengige ikke regnes som et parti, og at tallene beskrives som «stemte likt».

Hvem står bak

Laget av Geir Kulia. Uavhengig gjennomgåer av metodene: Aleksander Gustav Wasaznik.

Feil og spørsmål kan sendes til [email protected].

Kreditering og personvern

Portrettene av representantene er Stortingets egne. Foto: Stortinget. Partilogoene tilhører partiene; hvor hver fil er hentet fra, og under hvilken lisens, står under Åpne data. Skriftene EB Garamond og Inter ligger på Voterts egen server, under SIL Open Font License (EB Garamond, Inter).

Votert bruker ingen informasjonskapsler, ingen analyseverktøy og ingen annonser, og sidene henter ingenting fra andre nettsteder. Det eneste som lagres, er om du har valgt lyst eller mørkt tema, og det lagres bare i din egen nettleser. Nettstedet ligger hos Cloudflare Pages. Som ethvert vertskap mottar Cloudflare IP-adressen din og adressen til siden du ber om, for å kunne sende den.