Metodeendringer#

Her står hver endring i hvordan et tall på Votert regnes ut, nyeste først: hva som ble endret, hvorfor, og hvor mye det flyttet tallene. Den som har sitert et tall fra Votert, skal kunne få vite om det har endret seg siden, og hvor mye. Fila ligger i Voterts kildekode og vises på votert.no/endringer; blant datafilene heter den endringer.json.

Uavhengig gjennomgåer av metodene: Aleksander Gustav Wasaznik.

Tallene i denne fila er målinger gjort på en bestemt dato, på databasen slik den var da. De sier hvor mye en endring flyttet noe, ikke hva tallene er nå: de gjeldende tallene står på nettstedet og i dataene, som regnes ut på nytt hver natt. Endringer oppgis som fordeling, med median og største endring per sesjon, fordi et snitt skjuler de få tallene som flyttet seg mest.

Endringer i prosent av voteringer oppgis i prosentpoeng (pp). Et par skrives som i dataene, A|FrP.

Løfte om dataformatet#

Filene under https://votert.no/data/ er et grensesnitt andre kan bygge på.

• Et felt som finnes, beholder navnet og betydningen sin.
• Når et felt får nytt navn, fjernes eller endrer betydning, står det her, med dato, og formatversjon i index.json øker. Kodene i metode.json under koder (for eksempel alternativ_tvilling) er en del av formatet på samme måte.
• Nye felt og nye filer kan komme uten at formatversjon endres. Når de har betydning for hvordan tallene leses, står de også her.
• Løftet gjelder filene index.json lister under filer.

Rettelser#

Feil meldes til [email protected]: hvilken side, hvilken votering eller person, og hva som ser galt ut. En feil i Voterts tall rettes i dataene og føres opp her, med dato og hvor mye den flyttet tallene. En feil i Stortingets egne data må rettes hos Stortinget, fordi Votert gjengir kilden og ikke redigerer den; slike tilfeller står listet i metode.json.

2026-09-25 — Registrerte stemmer, ikke navneopprop, og Maktkartet sier hva det bygger på#

Påpekt av Runar Wiksnes, som spurte om tallene bygger på voteringer med stemmeknapp eller navneopprop, og om de ville blitt annerledes med de enstemmige vedtakene der knappen ikke brukes.

Målt på sesjonen 2025-2026, 2026-09-25, med reglene fra oppføringen under (2026-09-23).

Voteringer med registrerte stemmer#

Hva. Nettstedet sier nå «voteringer med registrerte stemmer» der det før sa «voteringer med navneopprop» eller bare «navneopprop», og «stemmelisten» der det mente lista over hvem som stemte hva. Bare ordene er endret, på sidene og i teksten til kryssjekken mot Sikt i metode.json. Feltene navneopprop, telte_navneopprop og uten_navneopprop beholder navnene, så dette er ingen formatendring, og tallene er de samme. Oppføringene under bruker det gamle ordet og står som de ble skrevet.

Hvorfor. Navneopprop er en egen og sjelden måte å votere på i Stortinget, der representantene ropes opp ved navn. Voteringene tallene bygger på, er de vanlige med stemmeknapp, der Stortinget registrerer hvordan hver enkelt stemte. Stortingets data skiller ikke mellom de to måtene, men begge gir én stemme per representant, og det er den tallene teller.

Maktkartet sier hva det bygger på#

Hva. Maktkartet sier nå at det bare bygger på voteringer med registrerte stemmer, hvor mange det var i sesjonen som vises, og hvor mange enstemmige vedtak uten stemmeknapp som ikke er med. Det sier også at alle voteringene teller likt, så saker med mange voteringer veier tyngre. Tallene på siden regnes ut fra dataene for sesjonen. Selve kartet regnes ut som før.

Hvorfor. Stemmene registreres som regel bare når salen er delt. Uten at det sto, kunne kartet leses som hvor ofte representantene stemmer likt i alt Stortinget vedtar, og ikke bare der salen var delt.

Hvis de enstemmige vedtakene var tatt med. I 2025-2026 var det 225 enstemmige vedtak uten stemmeknapp, mot 1 743 telte voteringer med registrerte stemmer. Vedtakene har ingen oppmøteliste, så en representant ble regnet som til stede hvis vedkommende avga stemme i en annen votering samme dag. Da stiger andelen voteringer der en person stemte likt med folk utenfor egen gruppe med 4,73 pp i median, 5,94 ved 90-persentilen og 8,57 på det meste, over 225 personer. Snittet går fra 57,5 % til 62,3 %, laveste fra 37,5 % til 39,3 % og høyeste fra 71,5 % til 74,2 %. Rekkefølgen endres lite (Spearmans rangkorrelasjon 0,98). Kartet regnes fortsatt uten dem: et enstemmig vedtak skiller ingen fra hverandre, og ville bare løftet alle tallene.

2026-09-23 — «Vedlegges protokollen» holdes utenfor, stemmene avgjør forslagsstillerne, og en kryssjekk mot Sikt#

Målt på hele arkivet, sesjonene 2011-2012 til 2025-2026, 2026-09-23. «Før» er reglene slik de var etter oppføringen under (2026-09-22), «etter» er reglene i denne runden, eksportert side om side fra samme database.

«Vedlegges protokollen» holdes utenfor#

Hva. En votering som ikke avgjorde noe annet enn at et dokument skal «vedlegges protokollen», holdes nå utenfor alle tall over navneopprop og utenfor andelen enstemmige. Den flagges med ekskludert: "vedlegges_protokollen" i votes.json, med eller uten navneopprop, og slettes ikke. Stortingets «Kommentar til datagrunnlaget for voteringer», lest 2026-09-23, sier om disse:

«Når en stortingsmelding eller et representantforslag (fra 1. okt. 2013) er grunnlagsdokument for en innstilling, vil det alltid i komiteens tilråding til slutt foreslås at dokumentet skal «vedlegges protokollen». Det er for å «kvittere ut» dokumentet som ligger til grunn for innstillingen. Denne voteringen kommer i tillegg til eventuelle voteringer over de konkrete forslagene i innstillingen og har således ingen politisk betydning. Voteringen over «vedlegges protokollen» vil normalt være enstemmig, men i likhet med alle andre voteringer vil det også her være mulig å stemme imot.»

Hvordan de kjennes igjen. En votering er en slik kvittering når alt dette gjelder (analytics._filings):

• Den er ikke halvparten av en alternativvotering.
• Hvert forslag den avgjorde, er merket «Komiteens tilråding», og teksten slutter med at dokumentet legges ved protokollen, på bokmål eller nynorsk (FILING_WORDINGS: vedlegges, vedleggjast, legges ved, leggjast ved, lagt ved og leggje ved protokollen, og én gang «vedleg-ges», med en bindestrek inne i ordet, i 1844).
• Etter de ordene står det bare punktum og markup, og foran dem står ingen vedtaksformel som «Stortinget ber …».
• En votering uten noe forslag knyttet til seg leses på samme måte fra temaet, men bare når saken bygger på et representantforslag eller en melding, de dokumentene Stortingets merknad nevner (_RECEIPT_BASIS).

En tekst over FILING_MAX_BYTES (10 000 byte) regnes aldri som en kvittering. Den lengste kvitteringen i arkivet er på 2 700 byte: statsrådets protokoller, listet departement for departement.

Hva som fortsatt telles. Tilfellene under ble lest i arkivet før regelen ble skrevet:

• Halvparten av en alternativvotering der kvitteringen er det ene alternativet. En stemme for å legge dokumentet ved er da en stemme mot forslaget på den andre siden. Alle 135 voteringer med navneopprop der det eneste forslaget var en kvittering og voteringen var halvparten av et par, er av dette slaget, for eksempel 1478 mot 1477 («Stortinget ber regjeringen …»).
• Et partis forslag om at et dokument skal vedlegges protokollen, som er et forslag om ikke å vedta det: 33 voteringer med navneopprop, 30 av dem alternativvoteringer. De tre andre er 3365 (V), 21285 (FrP, «Prop. 113 S (2022⁠–⁠2023) – vedlegges protokollen») og 21527 (H og V).
• En votering som avgjorde en kvittering sammen med noe annet («Romertallene I og II»): 2 med navneopprop (13215 og 24180) og 70 uten.
• En lov der «vedlegges protokollen» står inne i teksten.
• Et oversendt forslag som legges ved protokollen med «Stortinget ber …» sitert, fordi regelen ikke kan skille den siterte formelen fra et vedtak (5763, uten navneopprop).
• En votering der ett av forslagene ikke har noen betegnelse, og derfor ikke kan vises å være komiteens (7343).
• En votering uten forslag der temaet ender med «vedlegges protokollen», men saken er en trontale, en regjeringserklæring eller en statsråds redegjørelse: 7 uten navneopprop, alle «Enstemmig vedtatt» (4399, 4403, 4418, 4426, 4789, 4833 og 14019). Merknaden gjelder en stortingsmelding eller et representantforslag, og uten forslag viser ingenting at teksten er komiteens tilråding. En slik votering kan også være et reelt valg: 1974 og 1975 er en alternativvotering, 50⁠–⁠60, mellom «vedlegges protokollen» og «sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen».

Utelatt, men kan diskuteres.

• En kvittering for en del av et dokument: 18380, «Dokument 8:77 S (2021⁠–⁠2022) … – punkt 1 – vedlegges protokollen», 85⁠–⁠16.
• En proposisjon komiteen legger ved: 12084, «Prop. 1 S (2018⁠–⁠2019) – Utenriksdepartementet, Del III, punkt 9, Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstraktaten) – vedlegges protokollen.», 87⁠–⁠5.
• Statsrådets protokoller, som legges ved protokollen to ganger i året, uten navneopprop.
• En kvittering uten navneopprop der kilden navngir en tapende side: 25555 («Vedtatt mot 1 stemmer»). 5548 («Vedtatt mot 0 stemmer») leses som enstemmig, slik Votert leser den formuleringen ellers.
• 14 av de 16 med navneopprop hadde stemmer mot, opptil 29 (tabellen under).

Hvorfor. Stortinget sier at voteringen ikke har politisk betydning, og at den normalt er enstemmig. Talt med, sto kvitteringene som enstemmige beslutninger i andelen enstemmige: 1 442 av de 1 457 var talt som enstemmige, 1 439 ført som «Enstemmig vedtatt», 5548 («Vedtatt mot 0 stemmer») og to med navneopprop uten stemmer mot, 16910 (85⁠–⁠0) og 24163 (97⁠–⁠0). De 16 med navneopprop telte i «stemte likt», splittrate og brudd som om de avgjorde noe politisk. Regelen spør hva voteringen avgjorde, ikke hvordan den endte, så de 14 der noen stemte imot, holdes også utenfor. metode.json lister alle 16 med dato, tema og stemmetall (vedlegges_protokollen), så de kan leses.

Kontroll. En ny advarsel i validate, filing_rule, lister alle kvitteringene som holdes utenfor. Den slår ut når regelen i en sesjon med minst 20 av komiteens tekster om å legge et dokument ved protokollen (FILING_MIN_TEXTS) kjenner igjen færre enn 75 % av dem (FILING_MIN_SHARE). Det er slik en endret markup hos kilden ville vist seg: regelen ville sluttet å kjenne igjen kvitteringene, og de ville blitt talt med igjen uten at noe feilet. Målt: fra 0,900 (2022-2023, 54 av 60) til 0,995 (2015-2016, 191 av 192). export holder lista i metode.json mot flaggene i votes.json for hver sesjon.

Målt effekt. 1 457 voteringer holdes utenfor: 16 med navneopprop og 1 441 uten, av dem 1 440 enstemmige etter Voterts regel (1 439 ført som «Enstemmig vedtatt» og 5548, «Vedtatt mot 0 stemmer») og 1 med en tapende side (25555). Telte navneopprop i hele arkivet: 18 311 → 18 295.

Andelen enstemmige falt med median 2,90 pp per sesjon, mest 10,84 pp (2014-2015), og mest der kvitteringene var flest: 7,0⁠–⁠15,4 % av voteringene i 2011-2017, 2,4⁠–⁠3,7 % etter. Per valgperiode: 2009-2013 34,68 → 28,76 % (−5,91 pp), 2013-2017 40,85 → 30,88 % (−9,97), 2017-2021 22,59 → 19,88 % (−2,71), 2021-2025 16,96 → 14,47 % (−2,49) og 2025-2029 som sesjonen. I summary.json for 2014-2015 gikk enstemmige av telte_voteringer fra 491 av 1 184 til 306 av 999.

Tallene over navneopprop flyttet seg bare i de seks sesjonene med en kvittering avgjort ved navneopprop:

I de ni andre sesjonene er «stemte likt» uendret (0,00 pp). Per valgperiode: 2017-2021 mest 0,03 pp (MDG|SV 80,09 → 80,12 %), 2021-2025 mest 0,07 (MDG|Sp 42,27 → 42,20 %), 2025-2029 som sesjonen, og 2009-2013 og 2013-2017 uendret. Brudd i hele arkivet: 5 847 → 5 843; ingen av de fire som forsvant, hadde en rettelse. Splittraten endret seg mest 0,07 pp (MDG 2021-2022, 2,94 → 2,87 %), vinnersiden mest 0,13 pp (MDG 2021-2022, 44,80 → 44,67 %), frammøtet i salen høyst 0,01 pp. Splittelser i hele arkivet: 4 774 → 4 770, av dem med likt antall stemmer 252 → 251.

I metode.json for hele arkivet er avgjørelsene uten navneopprop nå 4 569 enstemmige (før 6 009), 75 med navngitt tapende side (før 76), 11 manuelt opptalt, 1 alternativtvilling og 1 441 kvitteringer (vedlegges_protokollen, ny), til sammen 6 097 som før.

Stortingets merknad om lovens overskrift, sitert riktig#

Hva. Oppføringen «Lovens overskrift telles med» under (2026-09-22) siterte Stortingets merknad fra et søkeutdrag, med ordene «kan eventuelt». De står ikke på siden. Siden selv, lest 2026-09-23, sier:

«Voteringene over «lovens overskrift og loven i sin helhet» er som oftest enstemmige og bør kanskje utelates fra tellingen.»

Sitatet er rettet i den oppføringen og i README, der rettelsen er merket, og i kommentaren til analytics.LAW_PASSAGE. Regelen er uendret: sluttvoteringen over en lov telles som enhver annen votering.

Hvorfor de med navneopprop fortsatt telles. Samme avsnitt sier hvorfor voteringen holdes:

«En slik votering er nødvendig fordi det kan være vekslende flertall for de enkelte paragrafene i lovforslaget, og at de som har stemt for enkelte paragrafer i den avsluttende voteringen kan danne flertall mot loven.»

En sluttvotering med navneopprop er derfor partienes syn på loven som helhet, og i 382 av de 385 stemte noen imot. Merknadens grunn til å utelate dem, at de som oftest er enstemmige, gjelder de 1 115 som avgjøres uten navneopprop, og de kommer aldri inn i et tall over navneopprop. I andelen enstemmige telles de som enhver annen votering; se «Kjente åpne punkter etter denne runden».

Målt effekt. Ingen: 385 med navneopprop og 1 115 uten, som før.

Forslagsstillere som stemmene bekrefter#

Hva. Når kildens strukturerte liste over forslagsstillere og betegnelsen («på vegne av …») nevner ulike partier, krediteres nå betegnelsens liste hvis stemmene bekrefter den. Hvert parti betegnelsen nevner, må ha avgitt mer enn halvparten av sine avgitte stemmer for forslaget (gjennomslag.CORROBORATING_SHARE), talt over alle voteringene med navneopprop forslaget hører til, og på forslagets egen halvdel av en alternativvotering. Et likt antall, ingen avgitte stemmer eller et forslag avgjort uten navneopprop bekrefter ingenting, og da avvises forslaget som før (kilder_uenige). En liste som nevner noe som ikke er et parti, avvises fortsatt i sin helhet (ikke_parti). metode.json lister forslagene som er kreditert slik, under forslag.bekreftet_av_stemmer.

Hvorfor. De to kildene nevnte ulike partier for 85 forslag, 75 av dem i 2017-2018, der den strukturerte lista manglet SV eller Sp. Å avvise dem tok forslag fra partier som sto bak dem. Stemmene avgjør bare mellom de to kildene: de legger aldri til et parti ingen av dem nevner.

Målt effekt. 78 av de 85 krediteres nå: 72 i 2017-2018 og 6 i 2025-2026. Ingen av de 78 ble vedtatt, og ingen parti bytter plass. Den laveste andelen for blant dem er 0,8, så ingen avhenger av hvor grensen går.

I perioden 2017-2021 flyttet andelen seg mest for KrF, 59,62 → 58,81 %, og 2025-2029 er som sesjonen.

Fortsatt avvist som kilder_uenige, 7:

• 40053553⁠–⁠40053555 (2017-2018, votering 11242). Betegnelsen legger til SV, som stemte 7⁠–⁠0 for, men MDG, som begge kildene nevner, avga sin ene stemme mot. Regelen spør hvert parti betegnelsen nevner.
• 40076567⁠–⁠40076570 (2024-2025, votering 23525). Betegnelsen legger til MDG, som stemte 0⁠–⁠2 mot.

Avvist nå: ikke_parti 66, kilder_uenige 7 og uten_partiliste 2. Kreditert: 29 318 → 29 396 av 29 471 forslag med forslagsstiller.

Fartstid teller valgperioder#

Vurdert etter et annet prosjekt, som viser tiden siden representanten først ble valgt. Votert teller valgperiodene personen var valgt for, så et opphold i tjenesten teller ikke.

Hva. Hver person i representatives.json, per sesjon og per periode, har fått fartstid:

• perioder: hvor mange valgperioder personen står som valgt på representantlista (er_vara = 0), til og med utvalgets egen. En vararepresentant som aldri er valgt, har 0.
• forste_periode: den første av dem, eller null.
• nedre_grense: sann når lista ikke kan vise hele tjenesten.

Representantlista går uten hull tilbake til perioden 1945-1949, den første i Stortingets liste over perioder (metode.json fartstid). Et tall er en nedre grense når personen mangler fødselsdato, er født så tidlig at vedkommende kunne vært valgt før lista begynner (18 år, regler.valgbar_alder), eller når en periode fram til utvalgets mangler liste.

Målt effekt. Et nytt tall; ingen andre er endret. Ingen er en nedre grense i noe utvalg: alle som står i et navneopprop, har fødselsdato, og den tidligste første perioden blant dem er 1981-1985. Per sesjon, over alle som står oppført, vararepresentanter medregnet: median 1 i alle 15, og 2 blant dem som noen gang er valgt. Flest perioder: 6 (2017-2018) til 10 (2025-2026). Vararepresentanter som aldri er valgt: fra 45 (2020-2021) til 108 (2022-2023). Periodene har samme form, med flest 7 til 10.

Endringsloggen på nettstedet#

Hva. Denne fila vises nå på nettstedet, på /endringer. Eksporten lager endringer.json fra den hver natt, og siden viser den derfra. Kommandoen votert endringer lager bare den fila, uten database. Lenker inn i Voterts kildekode, som ikke er offentlig, vises som tekst.

Hvorfor. Løftet om dataformatet sier at en endring «står her». Det kunne ikke leses av dem det er gitt til, så lenge fila bare lå i kildekoden.

Kryssjekk mot Sikts voteringsarkiv#

Hentet fra et annet prosjekt: å holde voteringene mot Sikts voteringsarkiv.

Hva. Sikt har et eget voteringsarkiv for Stortinget i PolSys. Tabellen over voteringer ble lastet ned én gang, 2026-09-23, fra nedlastingen arkivets side selv bruker. votert sikt-kryssjekk holder den mot Voterts voteringer: koblet på Stortingets votering-id, og sammenlignet på elleve felt (dato, tid, sesjon, for, mot, ikke til stede, utfall, navneopprop, fri votering, resultattype og alternativvotering). Resultatet ligger i kildekoden og kopieres til metode.json under kryssjekk, med gjeldende: false så snart en av verdiene som ble sammenlignet, har endret seg hos Votert. Kryssjekken kjøres for hånd, ikke hver natt, og Sikts fil publiseres ikke.

Målt effekt. Sikts tabell har 23 618 voteringer med Stortingets id, i sesjonene 2011-2012 til 2024-2025; 2025-2026 er ikke med ennå. Alle 23 618 finnes hos Votert, og 23 608 er like i alle elleve felt (17 796 av 17 806 med navneopprop). De ti avvikene er fem alternativvoteringer i 2011-2012, 1477/1478, 1533/1534, 1710/1711, 1712/1713 og 1901/1902, der Sikt har for, mot og utfall byttet mellom de to halvdelene. I alle ti gir både Stortingets stemmetall og stemmene i navneoppropet Voterts tall. De andre 13 sesjonene har ingen avvik. 19 voteringer fra 2011-2012 finnes bare hos Votert, og ingen bare hos Sikt.

Hva den ikke viser. Sikts data kommer fra Stortinget. Arkivets side sier: «Fra og med 1989/90 mottar NSD data direkte fra Stortinget og supplerer med saksinformasjon og emnekoder.» At tallene stemmer, viser at Votert har lest inn det Stortinget leverte, ikke at Stortingets egne tall er riktige.

Kilde, slik Sikt ber om å bli sitert: «Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys. Hentet 23. september 2026, fra https://polsys.sikt.no/». «(En del av) dataene er hentet fra Sikt sitt Voteringsarkiv. Materialet er stilt til disposisjon av Stortingsarkivet og tilrettelagt av Sikt. Verken Stortingsarkivet eller Sikt er ansvarlige for tolkningene som gjøres.»

Nytt i dataene#

formatversjon er fortsatt 2. Ingen felt har fått nytt navn eller er fjernet. To endringer kan likevel treffe den som bygger på dataene: telte_voteringer og enstemmig_andel teller færre voteringer (se over), og ekskludert har fått en tredje kode. Den som hopper over hver kode i ekskludert, slik /data og README ber om, trenger ingen endring. Den som bare hoppet over alternativ_tvilling og ingen_til_stede, teller kvitteringene med.

• votes.json: ekskludert kan være vedlegges_protokollen, med og uten navneopprop. Uten navneopprop kan den nå være alternativ_tvilling eller vedlegges_protokollen.
• ballots.json: ekskludert lister også kvitteringene med navneopprop.
• summary.json: ekskludert har nøkkelen vedlegges_protokollen, som teller navneopprop. telte_voteringer og enstemmig_andel holder kvitteringene utenfor.
• metode.json: koder.ekskludert har vedlegges_protokollen. uten_navneopprop.vedlegges_protokollen teller kvitteringene uten navneopprop, og kategoriene summerer seg fortsatt til i_alt. vedlegges_protokollen lister dem med navneopprop, med dato, tema og stemmetall. forslag.bekreftet_av_stemmer lister forslagene stemmene bekreftet.
• metode.json: regler.forslag_filer er antallet forslagsfiler per sesjon, som nettleseren før hadde skrevet inn selv, regler.valgbar_alder er alderen i regelen for fartstid, og regler.andel_bekreftende_stemmer er andelen av et partis avgitte stemmer som må overskrides før stemmene avgjør hvem som fremmet et forslag. fartstid sier hvor langt tilbake representantlista går, og kryssjekk er kryssjekken mot Sikt.
• representatives.json, og personene i summary.json mest_selvstendige: fartstid.
• Nye filer: votering-sesjon.json, som sier hvilken sesjon en votering-id hører til (spenn, sammenhengende id-er per sesjon), så en lenke til en votering ikke trenger å ha sesjonen med; og endringer.json, denne fila slik nettstedet viser den.

Kjente åpne punkter etter denne runden#

• Kvitteringene holdes også utenfor andelen enstemmige, med og uten navneopprop. Det er rundens største endring. Å holde dem utenfor bare tallene over navneopprop ville latt andelen enstemmige stå som før.
• Regelen for forslagsstillere spør hvert parti betegnelsen nevner. Å spørre bare partiene som bare én av kildene nevner, ville også kreditert 40053553⁠–⁠40053555, 81 av de 85.
• De enstemmige voteringene over lovens overskrift telles i andelen enstemmige, som Stortinget sier de «bør kanskje» utelates fra, mens kvitteringene nå er ute av den. Å ta alle voteringene over lovens overskrift ut av andelen ville flyttet den med median 3,75 pp per sesjon, fra 2,33 (2025-2026) til 6,06 pp (2012-2013), alle nedover. Det er ikke vurdert i denne runden.
• 251 av de 4 770 splittelsene i arkivet er et likt antall stemmer, 117 av MDGs 159. Om et likt antall bør være en splitt, er fortsatt ikke avgjort (se 2026-09-22).

2026-09-22 — Én beslutning telles én gang, og nye mål for regjering, forslag og komiteer (formatversjon 2)#

Denne runden kom av en gjennomgang av metoden til et annet prosjekt. Der et valg er hentet derfra, står det ved valget. Der vi valgte annerledes, står grunnen.

Målt på hele arkivet, sesjonene 2011-2012 til 2025-2026, 2026-09-22 og 2026-09-23. «Før» er reglene slik de var etter endringen lenger ned samme dag (splittrate i stedet for Rice), «etter» er reglene i denne runden, kjørt side om side på samme database.

Samlet effekt på hvor ofte partiene stemte likt#

Endringen i hvor ofte to partier stemte likt, er regnet over parene som fantes både før og etter. Nye par er partier som ikke hadde noe standpunkt før (se «Ett medlem er nok for et standpunkt»); parene som forsvant, er de uavhengige.

Per valgperiode:

De største endringene ligger i 2011-2012, der Venstre hadde to representanter: der virker både tvillingregelen og ettstemmeregelen for standpunkt på de samme få stemmene.

Alternativ votering telles én gang#

Hentet fra et annet prosjekt.

Hva. Når salen velger mellom to tekster, eksporterer Stortinget det som to voteringer med navneopprop, lenket til hverandre, der den ene er speilbildet av den andre: 63⁠–⁠38 vedtatt og 38⁠–⁠63 forkastet, med hver representants stemme snudd. Den med høyest id holdes nå utenfor alle tall som regnes over navneopprop: standpunkt, partilinjer, «stemte likt», splittrate, lojalitet og brudd, vinnerside, frammøte, frammøte i salen, «stemte likt» mellom personer og de jevneste voteringene. Har bare den høyeste id-en avgitte stemmer, holdes den laveste utenfor i stedet, ellers ville beslutningen forsvinne helt (se «Enstemmighet teller hver alternativvotering én gang» under, der regelen ble strammet inn). Den flagges i votes.json (ekskludert: "alternativ_tvilling", og alternativ_til på begge halvdelene) og slettes ikke.

Hvorfor. Det er én beslutning, eksportert to ganger. Å telle begge ga beslutningen dobbel vekt, og hver representant som brøt med partiet på den, fikk to brudd.

Kontroll. En ny sjekk i validate (alternative_mirrors) stopper publiseringen hvis et par ikke er et nøyaktig speilbilde: lenket begge veier, begge eller ingen med navneopprop, byttede stemmetall, og hver stemme snudd under samme parti. Utfallet sammenlignes ikke, fordi begge alternativene kan falle, som når ingen av dem får de to tredjedelene en grunnlovsendring krever. Målt: 1 298 lenkede par (1 297 med navneopprop og ett manuelt opptalt), ingen som ikke speiler, og alle 219 188 stemmer i tvillingene snudd under samme parti. Å beholde den laveste id-en i stedet gir identiske «stemte likt»-tall, samhold, vinnerside, brudd per person og frammøte i alle 15 sesjoner og 5 perioder.

Målt effekt. 1 297 tvillinger holdes utenfor.

Brudd i hele arkivet: 6 518 → 5 847. Alle bruddene som forsvant, kom fra tvillingene; de andre reglene i denne runden endret ingen brudd. Splittraten endret seg med median 0,04⁠–⁠0,30 pp per parti og sesjon, mest 1,24 pp (2012-2013). Frammøte i salen: for eksempel 2011-2012 60,92 → 60,67 %, 2013-2014 65,81 → 65,48 %, 2025-2026 60,11 → 60,19 %. Største endring i «stemte likt» per periode fra denne regelen alene: 2009-2013 8,33 pp, 2013-2017 0,44, 2017-2021 1,54, 2021-2025 0,90.

Uavhengige er ikke et parti#

Hentet fra et annet prosjekt.

Hva. Uav, kildens merke for en representant utenfor alle partigrupper, står fortsatt på stemmen, men regnes ikke som et parti: ikke noe standpunkt, ingen partilinje, ingen splittrate, ingen par i «stemte likt» og ingen vinnerside. Stemmene teller fortsatt i frammøte og frammøte i salen. Hver stemme teller for partiet den ble avgitt under, så en representant som meldte seg ut av FrP, teller for FrP fram til utmeldingen.

Hvorfor. To uavhengige som tilfeldigvis stemte likt, er ingen gruppe med en linje. Å telle dem som én satte FrP|Uav til 100 % over 46 voteringer i 2017-2021, øverst i «Stemmer oftest likt».

Målt effekt. Sju par forsvinner (A|Uav, FrP|Uav, H|Uav, KrF|Uav, SV|Uav, Sp|Uav, Uav|V), sammen med Uav sin splittrate og vinnerside, i 2018-2019 og i perioden 2017-2021. Ingen andre par flytter seg (0,00 pp i alle sesjoner og perioder), og ingen brudd forsvinner. I parties.json er Uav nå en rad med uavhengig: true, uten tall, sist i lista.

Ett medlem er nok for et standpunkt, to for en partilinje#

Hentet fra et annet prosjekt: et partis standpunkt er flertallet blant dem som faktisk stemte.

Hva. Et partis standpunkt på en votering er siden flest av partiets avgitte stemmer falt på, og nå holder én avgitt stemme (MIN_CAST_FOR_POSITION). Likt antall gir fortsatt ikke noe standpunkt. «Stemte likt» og vinnerside leses av standpunktene. En partilinje, som lojalitet og brudd måles mot, krever fortsatt to avgitte stemmer (MIN_CAST_FOR_LINE). Splittraten krever det samme, men måles ikke mot linja: den teller voteringene der gruppa hadde stemmer på begge sider, så et likt antall er en splitt der, men ikke noe standpunkt.

Hvorfor. I et parti med ett mandat er representanten partiets stemme. Å kreve to stemmer slettet PF fra alle «stemte likt»-tall i hele perioden 2021-2025, og R og MDG i 2017-2021. En partilinje er noe annet: med én stemme er representanten linja, og ville fått 100 % lojalitet per definisjon.

Målt effekt. Partier som kommer tilbake i «stemte likt» og vinnerside: V i 2012-2013 (6 nye par); MDG i 2013-2014 til 2016-2017 (7 nye par hver sesjon) og perioden 2013-2017; MDG og R i 2017-2018 til 2020-2021 (15 nye par hver sesjon) og perioden 2017-2021; PF i 2021-2022 til 2024-2025 (9 nye par hver sesjon) og perioden 2021-2025. På par som fantes fra før, er medianendringen omtrent null i alle sesjoner. Største endring fra denne regelen alene: 11,06 pp i 2011-2012 (Sp|V 54,2 → 43,1 %, da V hadde to mandater), 3,83 i 2022-2023 (KrF|V 70,9 → 67,1 %), 1,51 i 2023-2024, 1,28 i 2021-2022, 1,25 i 2024-2025, 0,55 i 2025-2026, og 11,07 i perioden 2009-2013 (KrF|V 75,0 → 63,9 %). Vinnerside: V, MDG, R og PF får et tall der de ikke hadde det; endringen ellers er median 0,10⁠–⁠0,91 pp per sesjon, mest 14,86 pp (V, 2011-2012).

Hvor ofte et parti i det hele tatt hadde et standpunkt, publiseres nå som standpunkt i parties.json. Det er grunnlaget partiets «stemte likt»-tall hviler på, ikke et frammøtetall: en liten gruppe har ikke noe standpunkt når de få medlemmene er borte. Eksempler: MDG 2013-2014 54,85 %, PF 2022-2023 88,2 %, MDG 2019-2020 94,99 %.

Voteringer der ingen var til stede, holdes utenfor#

Hva. En votering med navneopprop der stemmene er lagret, men ingen er avgitt, holdes utenfor alle tall og nevnere, også frammøte og frammøte i salen (ekskludert: "ingen_til_stede"). En ny advarsel i validate lister dem.

Hvorfor. Det er ingen votering noen deltok i. Å telle den ga hver av de 169 en fraværsregistrering og salen en «jevneste votering» på 0⁠–⁠0.

Målt effekt. Fem voteringer: 8765 og 9240 (2016-2017), 14331 (2019-2020), 26712 og 28032 (2025-2026). 845 fraværsregistreringer forsvinner (5 × 169). Fire av dem har kildens «Enstemmig vedtatt», og telles fortsatt som enstemmige på kildens ord, som enhver votering uten navneopprop.

Samtidig kom advarselen quorum, hentet fra et annet prosjekt: en votering der færre enn 85 stemte (Grunnloven § 73) er trolig et avkortet navneopprop. Målt: ingen.

Lovens overskrift telles med#

Vurdert etter et annet prosjekt, som holder disse voteringene utenfor. Votert gjør det ikke.

Hva. Uendret: sluttvoteringen over en lov, «lovens overskrift og loven i sin helhet», telles som enhver annen votering. Begrunnelsen står i kommentaren til analytics.LAW_PASSAGE.

Hvorfor. Stortingets «Kommentar til datagrunnlaget for voteringer» sier: «Voteringene over «lovens overskrift og loven i sin helhet» er som oftest enstemmige og bør kanskje utelates fra tellingen.» Den grunnen er allerede ivaretatt: av de 1 500 voteringene over lovens overskrift er 1 115 uten navneopprop (1 109 av dem ført som enstemmige av Stortinget, 6 med tapende side eller talt opp for hånd), og de kommer aldri inn i et tall over navneopprop. De 385 som har navneopprop, er en lovs sluttbehandling der noen stemte imot, i 382 av dem, med opptil 80 mot. Målt 2026-09-23 med mønsteret slik det står i koden, som også fanger «Lovenes overskrift(er)» der én votering avslutter flere lover; en tidligere måling samme dag med et smalere mønster ga 1 472 og 1 081. metode.json har begge antallene (lovens_overskrift og lovens_overskrift_uten_navneopprop), så om-siden regner dem ut. Der står partienes syn på loven som helhet. Å ta dem ut ville kaste voteringer der partiene virkelig stemte ulikt, av en grunn som ikke gjelder for dem.

Målt: hva utelatelse ville gjort. Voteringer med navneopprop per sesjon, 2011-2012 til 2025-2026: 9, 18, 7, 22, 18, 27, 15, 22, 27, 52, 24, 36, 31, 46, 31. Andelen der to partier stemte likt, ville endret seg med median 0,10⁠–⁠0,48 pp og mest 0,29⁠–⁠0,91 pp per sesjon, mest for H|MDG i 2019-2020 (26,9 → 26,0 %).

Rettet 2026-09-23: oppføringen siterte først merknaden fra et søkeutdrag, med ordene «kan eventuelt», som ikke står på siden. Sitatet over er fra siden selv, lest 2026-09-23; se «Stortingets merknad om lovens overskrift, sitert riktig» over.

Frie voteringer: målt, uendret#

Hva. Uendret: en votering der Stortinget har merket den som fri (fri_votering), holdes utenfor standpunkt, partilinje, «stemte likt», splittrate, lojalitet og vinnerside.

Hvorfor. Merket gjelder hele voteringen og sier aldri hvilken gruppe som ble løst fra linja. Av de 87 frie voteringene med navneopprop har bare 24 noe parti med stemmer på begge sider, og de splittelsene er spredt på ni partier, ingen mer enn åtte ganger. Dataene kan ikke si hvilken gruppe merket gjelder, så å holde hele voteringen utenfor er den eneste lesningen som aldri finner opp en partilinje. Ingen av de 87 har en merknad som navngir en gruppe.

Rettelser i kildens merknader markeres#

Hva. Stortingets merknad på en votering (kommentar) publiseres nå i votes.json, med kommentar_type rettelse når den sier at en stemme ikke var den som var ment («stemte feil, og skulle ha stemt imot»), ellers annet. Hvert brudd i representatives.json (brudd) markeres med om voteringen har en rettelse, om merknaden navngir representanten, og om den navngir partiet. Tellingen endres aldri ut fra teksten: merknaden står ved siden av stemmene, og leseren avgjør.

Hvorfor. Et brudd som kilden selv sier var et feiltrykk, skal ikke stå uforklart ved et navn.

Målt effekt. Mønstrene er laget fra alle 223 merknadene i arkivet: 181 er rettelser, 42 annet. Av 5 847 brudd ligger 289 på en votering med rettelse; 73 av disse merknadene navngir den som brøt, og 141 navngir partiet (85 bare partiet). Per sesjon (brudd på votering med rettelse / navngitt / bare parti): 2012-2013 13/5/0, 2013-2014 11/7/0, 2015-2016 60/13/30, 2016-2017 30/15/6, 2024-2025 146/21/41, de andre sesjonene sju eller færre.

Mandater fra valgoppgjøret, ikke fra én votering#

Hentet fra et annet prosjekt: de valgte representantene ved periodens start.

Hva. mandater i parties.json er nå mandatene partiet vant: valgte representanter (er_vara = 0) under partiet de ble valgt for. mandater_ved_siste_votering følger representanter som byttet parti, fram til den siste voteringen i utvalget. Før var mandater det høyeste antallet partimedlemmer som stemte i én enkelt votering.

Hvorfor. Det gamle anslaget talte vararepresentanter som satt samtidig med den de møtte for, og partibyttere under begge partier.

Målt effekt. Mandatene summerer seg til 169 i hver periode siden 2005. Det gamle anslaget bommet i 7 av 15 sesjoner, og summerte seg til 170 eller 171 i fire av dem (2015-2016: 171; 2016-2017: 170; 2018-2019: 171; 2021-2022: 170, med A på 49 i stedet for 48). Fire representanter byttet parti i løpet av en periode; de står i regjeringer.json under partibytter, med datoer.

Regjeringer, roller og flertall#

Hentet fra et annet prosjekt: regjeringsperioder i en kildebelagt fil, tilordnet etter voteringens dato, og «stemte likt» per regjering merket med parets rolle.

Hva. ingest/votert/regjeringer.json lister hver partisammensetning fra Bondevik II, med datoer og lenke til regjeringen.no, og den skriftlige samarbeidsavtalen mellom KrF, V og Solberg-regjeringen 2013⁠–⁠2017. En votering hører til regjeringen som satt på voteringens dato. Periodene deles ved hvert valg, så ingen tall blander to storting. Et parti er regjering, samarbeidsparti eller opposisjon, og et par får én av seks rollebetegnelser, én for hvert par av roller. Et regjeringsparti med sin egen samarbeidspartner er «regjering og samarbeidsparti», ikke «én i regjering»: ellers leste H|KrF under Solberg (74,49 % likt) som det samme som A|H (51,63 %). Om regjeringen hadde flertall, regnes ut fra mandatene som ble vunnet den perioden. regjeringer.json i dataene har «stemte likt», vinnerside og forslag per regjeringsperiode.

Hvorfor. Hvor ofte to partier stemmer likt, avhenger av om de sitter i regjering sammen. KrF og V i 2013⁠–⁠2017 var samarbeidspartier, ikke «begge i opposisjon».

Målt effekt. Ingen votering faller før første oppføring eller på en skiftedag, og alle 25 710 voteringer havner i en regjeringsperiode. Flertall regnet ut fra mandatene: Stoltenberg II 87 og 86 av 169 (flertall), Solberg H+FrP 77 (mindretall, 96 med KrF og V), H+FrP+V 80 (mindretall), H+FrP+V+KrF 88 (flertall), H+V+KrF 61 (mindretall), Støre A+Sp 76, og Støre A 48 i Stortinget fra 2021 og 53 i Stortinget fra 2025 (mindretall). Eksempler på «stemte likt»: A|Sp 99,65 % i regjering sammen 2009⁠–⁠2013, 66,45 % begge i opposisjon 2013⁠–⁠2017, 74,03 % etter at Sp gikk ut i 2025; KrF|V 71,98 % som samarbeidspartier 2013⁠–⁠2017.

Gjennomslag: vinnerside og vedtatte forslag skilles#

Hentet fra et annet prosjekt: gjennomslag målt som partiets egne forslag som ble vedtatt, forslagsstillerlister med noe annet enn partier avvist i sin helhet, og rangering etter antall vedtatte i stedet for andel.

Hva. Det som het gjennomslag i parties.json (hvor ofte partiets standpunkt vant), heter nå vinnerside, og regnes fra standpunkter etter reglene over, uten alternativvoteringer der begge alternativene falt. Det nye forslag teller partiets egne forslag og hvor mange som ble vedtatt (ingest/votert/gjennomslag.py). Det teller forslag, ikke voteringer, og tar med forslag som ble avgjort uten navneopprop. Forslagsstillere leses fra kildens strukturerte liste eller fra «på vegne av …» i betegnelsen. En liste som nevner noe som ikke er et parti (en uavhengig, en navngitt representant, en komité), avvises i sin helhet (ikke_parti), og det samme gjør en liste der de to kildene nevner ulike partier (kilder_uenige). Utfallet leses fra voteringen forslaget er knyttet til, aldri fra ordlyden. Partiene rangeres etter antall vedtatte forslag; like mange gir delt plass.

To ting gjør vi annerledes enn et annet prosjekt: forslag avgjort uten navneopprop telles med, og utfallet i en alternativvotering leses fra forslagets egen votering, ikke fra ordlyden «på vegne av».

Hvorfor. «Gjennomslag» ble brukt om to ulike ting. Å stå på vinnersiden er ikke det samme som å få egne forslag vedtatt, og et regjeringsparti fremmer få forslag. Rangert etter andel ville et parti med få forslag ligge øverst på nesten ingenting.

Målt effekt. 29 471 forslag med forslagsstiller; 29 318 kreditert. Avvist: ikke_parti 66, kilder_uenige 85 (75 av dem i 2017-2018, der den strukturerte lista mangler SV eller Sp), uten_partiliste 2. Uavklart: 3, blant dem 3381/3382, der kilden registrerer 94⁠–⁠0 for et forslag stortinget.no omtaler som forkastet. Å ta med forslag avgjort uten navneopprop løftet antall vedtatte i hele arkivet for H fra 308 til 440, V 219 → 324, KrF 280 → 371, FrP 374 → 476 og A 519 → 605. Rangert etter antall ligger A øverst for hele arkivet; rangert etter andel ville H ligget øverst. Under Stoltenberg IIs flertall (voteringer fra oktober 2011) ble 3 av de 3 114 forslagene fra partier utenfor regjeringen alene vedtatt, der utfallet kunne leses; tre forslag til kom fra regjeringspartier og andre sammen, og ett av dem ble vedtatt.

Hvert parti får fullt kreditt for et forslag det sto bak sammen med andre. Det er riktig for partiets egen rad, men ikke for en sum over partier: da telles et forslag fra fire partier fire ganger. En første versjon av om-siden la sammen partienes kreditt og skrev «6 av 5 275 forslag» for det over, og 55 038 «forslag fra de andre partiene» der arkivet har 29 318 krediterte forslag i alt. regjeringer.json har nå forslag_etter_side per regjeringsperiode, med hvert forslag én gang: fra regjeringspartiene alene, fra de andre alene (også samarbeidspartier) eller fra begge sider. Summert over periodene og sidene gir det 29 318, antallet krediterte forslag. Om-siden regner andelen som eksportens andel, over forslagene der utfallet kunne leses.

Vinnerside endret seg som beskrevet under «Ett medlem er nok for et standpunkt».

Komiteer#

Hentet fra et annet prosjekt: tema er fagkomiteen som behandlet saken.

Hva. Hver votering får komiteen til saken sin. komiteer.json per sesjon har hver komités første og siste sesjon i arkivet, om den er nedlagt, og «stemte likt» per par. Et par vises per komité bare når de to partiene har minst 30 felles voteringer der (MIN_SHARED_FOR_COMMITTEE), og skjulte par telles.

Målt effekt. 19 komiteer i arkivet. 392 voteringer som telles, hører ikke til noen komité; i 2025-2026 var det trontaledebatten, redegjørelser og et representantforslag som ble votert over direkte.

Tall på om-siden regnes ut, ikke skrives#

Hentet fra et annet prosjekt: fakta på metodesiden genereres fra dataene.

Hva. metode.json er ny, og holder reglene slik koden har dem, alle kodene, og for hele arkivet, hver sesjon og hver periode: hvilke voteringer som er holdt utenfor og hvorfor (med id), avgjørelser uten navneopprop fordelt på enstemmige, med tapende side og manuelt opptalt, avvik mot kildens stemmetall, og spennene i samhold, splittrate, frammøte og brudd per person. summary.json har fått telte_navneopprop, antallet voteringer hvert tall over navneopprop faktisk er regnet over.

Målt effekt. Hele arkivet: 25 710 voteringer, 19 613 med navneopprop, 18 311 telt. Uten navneopprop: 6 097, av dem 6 009 enstemmige, 76 med navngitt tapende side og 12 manuelt opptalt. To av de 12 er de to halvdelene av én alternativ votering (21553/21554, 16. november 2023), så etter regelen under «Enstemmighet teller hver alternativvotering én gang» er det 11 beslutninger talt opp for hånd, og den tolvte står som alternativ_tvillinger.

Validering#

Hentet fra et annet prosjekt: hver avvikende votering listes, og hver sesjons tellinger holdes mot forrige vellykkede kjøring.

Hva. Sjekken mot kildens stemmetall navngir nå hver votering som avviker; terskelen er uendret. Rapporten fra validate --json har tellinger per sesjon, og --baseline stopper publiseringen hvis en sesjon har færre voteringer, navneopprop eller stemmer enn i forrige rapport, eller har forsvunnet. Den doble check_votes_within_session er fjernet.

Målt effekt. 14 av 19 609 voteringer avviker fra stemmetallene publisert ved siden av (0,071 %): 11431⁠–⁠11440, 14331, 24631⁠–⁠24633. Terskelen er 0,5 %, så de publiseres, flagget.

Regjeringsfila og mandatene kontrolleres hver natt#

Hva. Tre nye sjekker i validate. governments stopper publiseringen hvis regjeringer.json ikke henger sammen (hull, overlapp, mer enn én åpen oppføring), eller hvis en oppføring som overlapper en valgperiode i arkivet, bruker en partikode arkivet ikke har for den perioden, som «Frp» for «FrP». seats stopper publiseringen hvis en valgperiode der navneoppropene lister 169 representanter, ikke har nøyaktig 169 valgte på representantlisten, siden mandatene i parties.json og flertallet til hver regjering regnes derfra. government_coverage varsler om voteringer uten regjering eller på en skiftedag.

Målt effekt. Alle tre består: 8 regjeringer og 1 samarbeidsavtale, 169 valgte i hver av de 5 periodene med navneopprop, ingen votering utenfor eller på en skiftedag.

Maktkartet følger de samme reglene#

Hva. Maktkartet (nettverk.json) teller nå hver alternativvotering én gang, som alle andre tall, og holder navneoppropene uten noen til stede utenfor. Hver person står under partiet de avga flest stemmer under i sesjonen, som i representantlistene, i stedet for partiet på den første stemmen. To uavhengige regnes ikke som én gruppe. Frie voteringer er fortsatt med, fordi kartet ikke spør etter noen partilinje. Filene er laget på nytt for alle 15 sesjonene.

Målt effekt. I de 15 kartene, med 3 408 personer talt én gang per sesjon, flyttet tallet for hvor ofte en person stemte likt med folk utenfor egen gruppe seg 0,28 prosentpoeng i median, 0,98 ved 90-persentilen og 14,93 på det meste (2012-2013). 20 personer faller ut av kartet fordi de ikke lenger har 25 felles voteringer med noen. Én person bytter parti i kartet: Ingelinn Lossius-Skeie i 2018-2019, fra FrP til uavhengig, som i representantlisten.

Publisering#

Hentet fra et annet prosjekt: «sist oppdatert» betyr at dataene endret seg, og filer ingen eksport skrev lenger, fjernes.

Hva. Bare index.json har klokker: generert, når eksporten kjørte, og sist_hentet, når innhentingen sist ble ferdig. Nattkjøringen ser bort fra begge når den avgjør om dataene har endret seg. data_oppdatert er datoen for den nyeste voteringen. Alle andre filer er de samme bytene for de samme dataene. JSON-filer som eksporten ikke skrev, fjernes etter hver kjøring, unntatt nettverk.json, som skrives av votert nettverk. Nattkjøringen kjører votert nettverk for alle sesjonene rett etter eksporten, og index.json lister nettverk.json under filer med de andre.

En natt der bare klokkene endret seg, publiseres, men committes ikke. main har derfor klokkene fra siste natt dataene endret seg, og en kodeendring publiserte før de klokkene, så «sist sjekket» gikk tilbake i tid etter hver push. ci.yml henter nå index.json fra nettstedet før bygget, og bruker klokkene derfra når resten av fila er lik main sin og klokkene er nyere. Det gir aldri nyere data, bare et senere tidspunkt for de samme dataene.

Målt effekt. To eksporter med ulik PYTHONHASHSEED ga 5 842 filer som var byte-like bortsett fra generert.

Stemte likt, ikke enighet#

Hentet fra et annet prosjekt.

Hva. Nettstedet sier nå «stemte likt» der det før sa «enighet» og «enige»: to partier stemte likt når de havnet på samme side i en votering. Bare ordene på sidene er endret. Feltene enighet og enige i dataene beholder navnene, så dette er ingen formatendring, og tallene er de samme.

Hvorfor. Tallet sier hvor ofte to partier havnet på samme side når salen var delt, ikke hvor enige de er i politikken. Ordet «enighet» lovet det andre.

Enstemmighet teller hver alternativvotering én gang#

Hva. Andelen enstemmige (enstemmig_andel i summary.json, og per regjeringsperiode i regjeringer.json) teller nå hver alternativvotering én gang, også i nevneren, som alle andre tall. Nevneren publiseres som telte_voteringer. Regelen for hvilken halvdel som holdes utenfor gjelder nå også de parene som ikke har navneopprop (ett i arkivet, 21553/21554, talt opp for hånd), fordi enstemmigheten teller alle voteringer; den halvdelen får ekskludert: "alternativ_tvilling" i votes.json, men telles ikke blant de utelatte navneoppropene. Samtidig ble regelen strammet inn: halvdelen som beholdes, må ha en avgitt stemme, ikke bare lagrede stemmer. Før kunne en lavere halvdel der alle var borte, ta beslutningen med seg: den høyere ble holdt utenfor som tvilling og den lavere som tom. Det skjer ikke i arkivet i dag, men ville fjernet beslutningen fra alle tall.

Hvorfor. Det er én beslutning. Før telte begge halvdelene i nevneren, og et enstemmig par som 3381/3382 (0⁠–⁠94 og 94⁠–⁠0) to ganger i telleren. Om-siden sa at «hvert tall på Votert følger de samme reglene», og enstemmigheten gjorde det ikke.

Målt effekt, per sesjon, enstemmige av voteringer før → etter:

Median +1,00 pp, mest +4,75 pp (2011-2012). En tidligere versjon av denne fila målte bare 2025-2026, den sesjonen der endringen er minst.

Månedene, vedtatte og partiene på en person teller beslutninger#

Hva. Tre tall som telte poster i dataene, teller nå beslutninger, som tallene ved siden av dem:

• maneder.json (månedsgrafen på periodesidene) teller de telte navneoppropene, med hver alternativvotering én gang. vedtatt teller en beslutning der en tekst ble vedtatt: voteringen, eller den andre halvdelen av paret. stemmer teller radene i de samme navneoppropene.
• summary.json vedtatt teller på samme måte.
• representatives.json partier[].voteringer er avgitte stemmer i telte navneopprop under partiet, så partiene til sammen gir avgitte. Før var det alle stemmerader, tvillinger og fravær medregnet. fra og til spenner fortsatt over hver stemme. Hvilket parti en person står under, er uendret for alle, og regnes på samme grunnlag som i Maktkartet.

Forsiden viser nå «Telte voteringer med navneopprop» (telte_navneopprop) i stedet for alle navneopprop, og grunnlaget for hvor ofte noen brøt med partigruppa er eksportens brudd_mulige i stedet for en telling i nettleseren.

Hvorfor. En alternativvotering er én beslutning, og de andre tallene på de samme sidene teller den én gang. For vedtatt gir det samme tall som før når den ene teksten vant, fordi den ene halvdelen alltid er vedtatt; å telle bare halvdelen som beholdes, ville gjort tallet avhengig av hvilken halvdel det var.

Målt effekt. Navneopprop i månedsgrafen per periode: 2009-2013 1 729 → 1 426, 2013-2017 3 112 → 3 033, 2017-2021 5 879 → 5 446, 2021-2025 7 095 → 6 661, 2025-2029 1 798 → 1 745. partier[].voteringer summert per person og sesjon falt med median 334 og mest 2 362, og er nå lik avgitte for alle 3 781 personer og sesjoner. Ingen person bytter parti i listene eller i Maktkartet.

Formatendringer#

formatversjon er 2. Endret eller fjernet:

• parties.json: gjennomslag og avgjorte er fjernet. vinnerside ({avgjorte, vant, andel} eller null) erstatter dem; andel er det gamle gjennomslag, etter de nye reglene.
• parties.json: mandater betyr nå mandater vunnet, ikke flest medlemmer i én votering. null når perioden ikke har noen representantliste.
• parties.json: frammote er over telte voteringer.
• parties.json: sortert med uavhengige sist, så etter mandater, personer og id.
• summary.json: generert er fjernet (den står i index.json). antall_partier teller ikke uavhengige. mest_selvstendige har ikke lenger brudd.
• representatives.json: parti er partiet personen avga flest stemmer under i utvalget; ved likt vinner et parti over Uav. Før var det partiet på en tilfeldig stemme.
• votes.json: vedtatt kan være null når kilden ikke har noe utfall.
• votes.json: ekskludert kan stå på en votering uten navneopprop, men bare som alternativ_tvilling. summary.json og metode.json ekskludert teller fortsatt bare navneopprop. Endret 2026-09-23: uten navneopprop kan den også være vedlegges_protokollen; se «Nytt i dataene» over.
• summary.json: enstemmig_andel er over telte_voteringer, ikke over antall_voteringer. vedtatt teller beslutninger i telte navneopprop.
• maneder.json: tallene er over telte navneopprop.
• representatives.json: partier[].voteringer er avgitte stemmer i telte navneopprop.
• regjeringer.json: par_roller har seks betegnelser; paret regjering og samarbeidsparti heter «regjering og samarbeidsparti».

Nye felt: votes.json ekskludert, alternativ_til, enstemmig, manuelt_opptalt, resultat, kommentar, kommentar_type, komiteer; ballots.json ekskludert; parties.json uavhengig, mandater_ved_siste_votering, forslag, standpunkt, demografi; representatives.json partier, brudd; summary.json telte_navneopprop, ekskludert, mandater_i_alt, demografi; index.json formatversjon, data_oppdatert, nyeste_votering, sist_hentet, filer, og telte_navneopprop per sesjon og periode; summary.json telte_voteringer og brudd_mulige; metode.json lovens_overskrift_uten_navneopprop og uten_navneopprop.alternativ_tvillinger; regjeringer.json eraer[].forslag_etter_side.

Nye filer: <sesjon>/posisjoner.json, <sesjon>/komiteer.json, metode.json, regjeringer.json, enighet.json. <sesjon>/nettverk.json fantes fra før, men står nå i index.json under filer og er beskrevet på /data, så løftet om formatet gjelder den også.

Feil funnet i samme runde#

• Om-siden sa at Rice-indeksen over alle voteringer «ligger over 98 % for samtlige partier». Det stemmer ikke. Av 113 partisesjoner med minst 50 voteringer lå 9 under etter reglene som gjaldt da, lavest MDG i 2021-2022 med 96,69 %, og 7 etter reglene i denne runden, lavest Sp i 2013-2014 med 96,97 %. Setningen kom inn tidligere samme dag. Spennet står nå i metode.json (spenn), så siden kan regne det ut i stedet for å skrive det.
• Om-siden og README sa at én manglende stemme stopper publiseringen. Sjekken stopper bare når mer enn 0,5 % av voteringene avviker fra kildens stemmetall; under det navngis og flagges hvert avvik, og dataene publiseres. README er rettet.
• mandater og representatives.json parti: se over.
• Setningen om at én utbryter koster en gruppe på 47 tre poeng og en gruppe på tre trettitre (i README, i koden og i oppføringen om splittrate under), var feil regnet. Tapet er 2/n: drøyt fire poeng for 47 og sekstisju for tre. Den er rettet alle steder; poenget, at én utbryter koster en liten gruppe mye mer, står.
• Om-siden sa at et likt antall stemmer i et parti gjør at voteringen «telles ikke for det partiet», og at splittraten måles mot partilinja. Splittraten teller likt antall som en splitt og krever bare to avgitte stemmer. Siden og docs/GJENNOMGANG.md sier nå hva koden gjør.
• Om-siden, forsiden og README kalte alle som står oppført i et navneopprop, for «personer som har stemt», og sa at de alltid er flere enn mandatene. De er oppført, ikke nødvendigvis til stede, og i noen partisesjoner er de like mange som mandatene.

Kjente åpne punkter, per 2026-09-23#

• Fire av de fem voteringene uten noen til stede telles som enstemmige på kildens ord, med vilje.
• Partienes standpunkt på de 11 beslutningene som ble talt opp for hånd, står bare i kildens merknad, og er ikke lest ut. Stemmetallene og merknaden publiseres.
• Et likt antall stemmer i en gruppe er en splitt i splittraten, men ikke noe standpunkt i «stemte likt» og vinnerside. Om-siden sier det nå; om det bør være slik, er ikke avgjort. 252 av 4 774 splittelser i arkivet er et slikt likt antall, 118 av MDGs 160.
• De 85 forslagene avvist som kilder_uenige er avvist strengt. En regel som godtar betegnelsen når hvert ekstra parti stemte for forslaget, ville fått med de fleste, men den slutter seg til forslagsstillere fra stemmene. Endret 2026-09-23: 78 av dem krediteres nå; se «Forslagsstillere som stemmene bekrefter» over.

2026-09-22 — Splittrate erstatter Rice-indeksen som samholdstall#

Hva. Partigruppenes samhold vises nå som splittrate: andelen voteringer der gruppa hadde stemmer på begge sider. samhold_ved_splitt er Rice-indeksen regnet bare over voteringene der gruppa delte seg, og sier hvor dyp splittelsen var. samhold, Rice-indeksen over alle voteringer, står fortsatt i parties.json, men vises ikke. Samhold regnes nå uten frie voteringer, slik lojalitet alltid har gjort. Nye felt, ingen ny formatversjon.

Hvorfor. Rice-indeksen måler gruppestørrelse. Én utbryter koster en gruppe på 47 drøyt fire poeng (46 mot 1 gir 45/47) og en gruppe på tre sekstisju (2 mot 1 gir 1/3), så rangeringen snudde atferden. En gruppe som er løst fra linja, feiler ikke i å holde den; å telle frie voteringer mot samholdet, men ikke mot lojaliteten, målte de samme stemmene på to måter.

Målt effekt, 2025-2026, reglene som gjaldt da. FrP hadde Rice 99,5 % og splittet på 97 av 1 796 voteringer (5,4 %); V hadde Rice 98,3 % og splittet på 30 av 1 676 (1,8 %). 28 av Venstres 30 splittelser var 1⁠–⁠1 med to medlemmer i salen, så Venstres Rice-tall var mest et frammøtetall. Splittraten gikk fra 0,8 % (Sp) til 5,4 % (FrP). Bare 6 av 1 798 voteringer med navneopprop var enstemmige i salen, så å holde dem utenfor ville flyttet hvert parti under 0,01 pp. Frie voteringer ut av samholdet: median endring 0,00 pp over 115 partisesjoner, 61 av dem uendret, mest 0,12 pp (A 2013-2014, 99,17 → 99,29 %).

Tidligere#

Før denne fila fantes, sto metodeendringene i commit-meldingene. De viktigste:

• 2026-09-17 — Enstemmighet regnes over alle voteringer (7dc32ec). Andelen enstemmige ble regnet over voteringer med navneopprop, som holdes fordi salen er delt, og viste 0 % i hver sesjon. Nå brukes kildens eget resultat (resultat_type) over alle voteringer. 2025-2026 gikk fra 8 av 1 798 (0 %) til 282 av 2 073 (13,6 %); 2018-2019 fra 0 til 317 av 1 546; 2013-2014 til 57,2 %.
• 2026-09-17 — Nattkjøringen stopper når en sesjon mangler resultattypen (87b2443). Uten den ville hver eldre sesjon blitt eksportert med andelen regnet fra navneoppropene alene.
• 2026-09-16 — En valgperiode telles fra stemmene (653873e), ikke som snitt av sesjonenes tall, som ville veid en kort høstsesjon like tungt som en budsjettvår.

Siden er laget fra METODEENDRINGER.md i Voterts kildekode, og den samme teksten ligger i endringer.json sammen med de andre åpne dataene.